Vrakets hemmelighet - 13

Total number of words is 4970
Total number of unique words is 1500
45.9 of words are in the 2000 most common words
65.4 of words are in the 5000 most common words
73.8 of words are in the 8000 most common words
Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
nær frem til den lukkede del av revet. Kapteinen stod op paa toften,
holdt sig i masten og studerte øen gjennem sin kikkert.
"Naa, hvor er stationen Deres?" ropte Mac.
"Jeg finder den ikke," svarte kapteinen.
"Og det vil De aldrig gjøre heller!" sa Mac med en klang av
fortvilelse og triumf i stemmen.
Sandheten blev snart klar for alle. Ingen bøier, ingen sjømerker,
ingen lys, ingen kul, ingen station. De skibbrudne rodde gjennem
en lagune og gik iland paa en ø, hvor der ikke var andre tegn til
mennesker end vrakstumper, og ikke anden lyd end av havet. For
sjøfuglene som holdt til der under mit besøk, var dengang spredt til
de fjerneste dele av stillehavet, og hadde bare efterlatt nogen fjær
og eggeskal som minder.
For at naa til dette sted hadde de hele natten slitt med aarerne,
og for hver time fjernet sig længer fra det trygge skib. Saa liten
baaten var, talte den dog om menneskers liv, den var en ensom liten
tingest paa det store hav, men i sig selv menneskelig. Øen som de
hadde byttet den med, var vild og øde, et sted for nød, ensomhet og
sult. Kvelden hadde sterkt lys og skygge. De sat eller laa uten at
tale, tænkte ikke engang paa at spise, disse mænd som av en løgnagtig
bok var bedraget for liv og rigdom. Saa godmodig hadde hele selskapet
været at ingen hadde sagt et ondt ord til Hadden, som bar skylden for
disse ulykker. Men det nye slag var for meget for dem, og det var
harmfulde øine som saa paa kapteinen.
Men netop ham var det som vækket dem av deres sløve fortvilelse.
Knurrende adlød de, trak baaten ovenfor tidevandsmerket og fulgte
ham til toppen av den sørgelige ø. Derfra saa de ut over hele
horisontens ring; en del av den mørknet under den kommende nat, en
del var farvet av solnedgangens glød og oversvømmet av solnedgangens
skyer. Her slog de leir og laget sig et telt av aarerne, masten og
seilene. Og her var det at Amalu, uten at nogen sa det til ham,
av bare vane og instinkt tændte et baal og kokte mat. Natten var
kommet, og stjernerne og nymaanens sølvsigd lyste over deres hoder,
før maaltidet var færdig. Den kolde sjø skinnet rundt dem, og ilden
glødet mot deres ansigter mens de spiste. Tommy hadde aapnet sin
kasse, og den brune sherry gik rundt, men det varte længe før der
blev nogen samtale.
"Saa faar det bli Kauai, allikevel?" spurte Mac med ett.
"Her er det fælt nok for mig," sa Tommy. "La os ta det tilbunds her
hvor vi er."
"Jeg kan fortælle én ting," sa Mac, "hvis nogen bryr sig om at høre.
Da jeg var paa en av Kinabaatene, stak vi engang indom denne øen. Den
ligger i kursen fra Honolulu."
"Saa fanden!" skrek Carthew. "Det avgjør det. La os bli. Vi maa ha et
stort baal flammende; der er nok av vrak."
"Fuldt op av vrak!" sa irlænderen. "Ingenting andet end vrak og
kistebord."
"Men det maa være et ordentlig blus," indskjøt Hemstead. "Et baal som
dette kan en vel ikke se langt væk."
"Ikke det?" sa Carthew. "Se rundt."
De gjorde det, og de saa nattens uendelighet, havets nøkne, blanke
ansigt og stjernernes blik, og deres stemmer døde i brystet paa dem
ved dette syn. I denne forfærdelige ensomhet var det likesom man
maatte se dem fra Kina paa den ene kant, fra Kalifornien paa den
anden.
"Aa, min gud, det er fælt!" hvisket Hemstead.
"Frygtelig," sa Mac og blev taus igjen.
"Bedre end en baat, allikevel," sa Hadden. "Jeg har faat nok av
baater."
"Det som plager mig, er pengene," brøt kapteinen ut. "Fire tusen pund
i guld og sølv -- og saa ingen ting at bruke dem til."
"Jeg liker ikke at ha dem i baaten," sa Tommy.
"Hvem skal stjæle dem her?" sa Mac med en ond latter.
Men hans kamerater reiste sig, klatret ned til baaten og bar den
uvurderlige skatkiste paa to aarer op i lyset fra baalet.
"Se paa den herligheten der!" ropte Wicks. "Veksler for to tusen
pund, det er ingenting at vise frem, det kan en stappe i vestelommen.
Men resten! Over firti pund avoirdupois i myntet guld og to centner
chilisølv! Hvad, er ikke det nok til at hente en flaate? Vil De si at
det ikke virker paa et skibskompas? Vil nogen si at utkikken ikke vil
snu sig hit og _lugte_ det?" skrek han.
Mac, som ikke hadde del i vekslerne, de firti pund guld og de to
centner sølv, hørte paa dette med barsk utaalmodighet og utstøtte en
hæs latter. "De skal faa se!" sa han, "De skal komme til at ønske at
vekslerne var brændt, før De er færdig med dette." Og han snudde sig,
gik ut av baalets lysning og stod og stirret ut over sjøen.
Hans ord fik de smaa gnister av godt humør til at slukne. Selskapet
faldt hen i bitter taushet, og Hemstead tok banjoen frem og begyndte
at spille, og litt efter sentimentalt at synge "Home, sweet home".
Men han var ikke kommet langt paa vei, saa blev instrumentet snappet
fra ham og slængt i baalet, og han vendte sig med et utrop og saa ind
i Macs rasende ansigt.
"Fanden ta mig om jeg taaler dette!" skrek kapteinen og sprang op.
"Jeg har sagt jeg var hidsig av mig," sa Mac i en nedslaat tone som
overrasket meget hos en mand med hans karakter. "Er det ikke nok
at holde ut allikevel, om han ikke skal ta fat slik." Og til alles
forundring og skræk stod han med ett og skalv i en hæs hulken. "Jeg
skammer mig over mig selv," sa han litt efter. "De maa undskylde mig
allesammen for min hidsighet, især den vesle manden som der ikke er
noget ondt i, og her er min haand ogsaa, hvis han vil ta imot dem."
Det barbariske og sentimentale optrin gled hurtig over, men det
efterlot sterke og forskjellige indtryk. Kanske var alle glade da
taushet fulgte den altfor velvalgte musik; Macs undskyldning og hans
opførsel bakefter gav hans ulykkesfæller en høiere mening om ham.
Men den disharmoniske tone hadde lydt, og en efterklang sat igjen.
De menneskelige lidenskaper hadde brutt frem, om end bare for et
øieblik, her paa denne vilde, nøkne ø, og alle tænkte skjælvende paa
hvilke rædsler der kunde komme.
Det blev besluttet at ta vakt om vakt for at holde stadig utkik efter
skibe, og Tommy krævde at ta den første. De andre krop ind i teltet,
og det varte ikke længe før deres snorken blandet sig med brændingens
brøl. Da stjal Tommy sig ned til bredden med sin sherry-kasse og
sænket den paa en favn vand. Men den stormende ustadighet i Macs sind
hadde intet at gjøre med vin; hos denne bastardkelter var der større
muligheder til godt og ondt end hans kamerater ante.
Der kom tre regndager. Det øste uten naade ned fra himmelen. Baalet
blev snart slukket, og da de forgjæves hadde brukt op et par æsker
fyrstikker, besluttet de at vente paa bedre veir. De levet saa i
elendighet paa raa hermetik og kjeks.
Om morgenen den 2. februar var alle skyer blæst bort. Solen steg i
al sin pragt, paany kunde de skibbrudne sætte sig ved et livgivende
baal og drikke varm kaffe. Senere holdt de baalet vedlike, dette
arbeide sysselsatte en mand hele dagen og de andre en times tid.
To ganger om dagen badet de i lagunen, deres største, næsten deres
eneste fornøielse. Ofte fisket de med godt utbytte i lagunen.
Resten av dagen tilbragte de med at dovne sig, streife omkring,
fortælle skrøner og diskutere. Kinabaatenes rute blev beregnet med
størst mulig nøiagtighet; siden lot de dette emme ligge som altfor
pinefuldt. Da baatreisen engang var opgit og den fortvilede flok
hadde valgt at vente her paa hjælp eller paa sult, saa var det ingen
som længer hadde mod til at se stillingen i øinene, langt mindre
til at tale om den med sine kamerater. Men den fortiede rædsel jaget
dem; i hver doven time, i hvert taust øieblik kom den igjen og pustet
sit gys gjennem dem og drog deres blik ut mot horisonten. I et slags
panisk selvforsvar gav de sig saa til at prate om et eller andet
emne. Og hvad hadde de paa dette øde sted at tale om uten sin skat?
Skatten var jo det eneste merkelige som de saa. Disse veksler
og kontanter hersket over deres sind som en katedral, og de gav
problemer at løse som kunde binde tankerne og faa mange timer til at
gaa. To tusen pund skyldte de til Sydney-firmaet, to tusen pund var
ren fortjeneste og skulde deles mellem seks. De hadde truffet avtale
om forholdet mellem deltagerne. Hvert pund kapital som var indskutt,
og hvert pund hyre blev regnet for en "lot". Av dem kunde Tommy
kræve fem hundrede og ti, Carthew et hundrede og sytti, Wicks et
hundrede og firti, Hemstead og Amalu ti hver, otte hundrede og firti
"lotter" ialt. Hvad var værdien av en lot? Dette blev først diskutert
i luften, og hovedsagelig med Tommys sterke lunger. Derefter fulgte
en række unøiagtige beregninger, tilslut blev de enige om at lotten
skulde gjælde for £2 7s. 7¼d. Dette var jo galt, summen av andelene
blev ikke £2.000, men bare £1.996 6s., og der var altsaa en rest paa
£3 14s. Men det var det bedste tal de fandt, og utbyttet var saa
storartet at deltagerne ikke fandt grund til at være kritiske. Wicks
hadde sat ind £100 og hadde tilgode sin kapteinsløn for to maaneder;
hans del blev £333 4s. 6¾d. Carthew hadde sat ind £150; han fik £401
18s. 6½d. Tommys £500 var vokset til £1.213 12s. 9¾d., og Amalu og
Hemstead, som bare hadde bidraget med sin hyre, fik £22 16s. 10½d.
hver.
Da de en stund hadde grublet over disse tal, var der bare et kort
skridt til at aapne kisten, og da kisten først stod aapen, saa var
glansen av pengene uimotstaaelig. Enhver følte at han maatte se sin
skat adskilt fra de andres, eie og veie den i tung mynt. Og her
kom en uoverstigelig mur i veien. Der var omtrent sytten shilling
i engelsk sølv; resten var chilisølv, og chilidollaren, som var
tat efter en kurs av seks paa et pund sterling, var praktisk talt
deres mindste mynt. Det blev derfor avgjort at de skulde dele bare
pundene og kaste shillings og pence i et fælles fond. Dette utgjorde,
iberegnet de tre pund fjorten shillings som var igjen fra før, ialt
syv pund en shilling.
"Jeg skal si hvad vi skal gjøre," sa Wicks. "La Carthew og Tommy
og jeg ta et pund hver, og Hemstead og Amalu dele de andre fire og
spille mynt og krone om shillingen."
"Sludder!" sa Carthew. "Tommy og jeg er allerede sprækkefærdige. Vi
kan ta en halv sovereign hver og la de andre tre ha firti shillings."
"Det er fan ikke værdt at dele," indskjøt Mac. "Jeg har kort i kisten
min. Hvorfor kan dere ikke spille om de fillepengene?"
Forslaget bød dem en uventet fornøielse i kjedsomheten. Mac fik
en part som eier av kortene. De spilte fem partier cribbage, og
da Amalu, den overlevende i turneringen, var blit slaaet av Mac,
fandt de at middagstimen var forbi. Efter et hastig maaltid kastet
de sig igjen over kortene, denne gang efter Carthews forslag til
"van John".[3] Dette var omtrent klokken to om eftermiddagen den
9. februar, og de spilte med vekslende held tolv timer i træk, sov
tungt, og stod sent op om morgenen for at fortsætte spillet. Hele
den dag spilte de og stanset bare for at sluke litt mat i sig. Tommy
var borte en lang stund, og kom dryppende tilbake med sherrykassen.
Natten faldt paa; de trak sig nærmere til baalet. Det var ved
totiden om morgenen at Carthew et øieblik saa op fra spillet. Han
saa maaneskinnet i havet, pengene som var stablet op, spillernes
ophidsede ansigter. Det var likesom der i hans øre klang musik,
og maanen lyste vel endnu paa en sjø, men en anden sjø, og Kasino
taarnet sig op mellem lampeglitrende haver, og pengene klirret paa
det grønne bord. "Du store gud!" tænkte han, "sitter jeg nu og
spiller igjen!" Han saa nysgjerrig paa gruppen rundt sandbordet. Han
og Mac hadde vaaget og vundet som gamle spillere; foran dem laa guld
og sølv i en svær dynge. Amalu og Hemstead hadde sin kapital i behold
og vel saa det, men Tommy var gruelig langt nede i læ, og kapteinen
var reducert til omtrent femti pund.
[3] Noget lignende som vort "halvtolv".
"La os slutte med dette her," sa Carthew.
"Gi ham et glas, og be ham holde kjæft," var det en som sa; en ny
flaske blev trukket op, og spillet gik sin gang.
Carthew hadde selv vundet for meget til at trække sig tilbake eller
si mere, og hele natten igjennem maatte han ta del i daarskapen. Han
gjorde ædelmodige forsøk paa at tape, men vandt bare des mer, saa
han tilslut blev fortvilet. Det dæmret av dag, den 11. februar. Han
var da kortgiver og vandt fremdeles. Han hadde netop git rundt, og
allesammen hadde gjort svære indsatser. Kapteinen hadde sat ind alt
det han hadde igjen -- tolv pund i guld og nogen dollars -- og da
Carthew saa hemmelig paa sine kort før han la dem op, fandt han at de
var uindtagelige.
"Nei, nei," brøt han ut, "dette er en motbydelig historie, og det
skal være slut." Med det samme viste han frem sine kort, rev dem
istykker og reiste sig.
Selskapet stirret og mumlet av bare forbauselse, men Mac kom ham
ædelmodig til hjælp.
"Vi har hat nok av det, tænker jeg," sa han. "Men naturligvis var det
bare spøk, og her er mine jetons tilbake. -- Hit med alle jetons,
gutter!" og han øste sin gevinst op i kisten, som heldigvis stod nær
ham.
Carthew kom hen og næsten vred haanden av ham. "Dette skal jeg aldrig
glemme," sa han.
"Men hvad skal vi gjøre med den kanakagutten og den andre knerten?"
spurte Mac lavt. "De har begge vundet, ser De."
"Det er sandt," sa Carthew høit, "Amalu og Hemstead, tæl gevinsten
deres; Tommy og jeg betaler det!"
Det blev gjort uten snak. De to var bare glade ved at faa sin
gevinst, fra hvilken kant den saa kom, og Tommy, som hadde tapt
omtrent fem hundrede pund, var vel fornøiet med denne ordning.
"Men Mac?" spurte Hemstead. "Skal han miste alt?"
"Du faar undskylde mig," svarte irlænderen, "men du gjør bedst i at
passe fjæset dit, for jeg er ikke av den slags. Hvis jeg mente jeg
hadde vundet pengene ærlig og redelig, saa skulde ikke en sjæl faat
dem fra mig. Men jeg trodde det var spøk; der tok kanske jeg feil,
men der er ikke den mand her paa øen som er stor nok til at forære
penger til min mors søn."
"Ja, Mac, De er en gentleman," sa Carthew og hjalp ham med at skovle
hans gevinst op i skatkisten.
"Nei, dævelen, en fordrukken sjømand," sa Mac.
Kapteinen hadde en stund sittet med ansigtet i hænderne. Nu reiste
han sig mekanisk, han skalv og vaklet som en drukkenbolt efter en
rangel. Men i næste øieblik forvandlet hans ansigt sig, og hans
stemme runget over øen: "Seil, hei!"
Alle snudde sig ved ropet, og derute i morgenens vilde lys stevnet
ret mot Midway briggen ~Flying Scud~ av Hull.


SYTTENDE KAPITEL.
En dyr handel.

Det skib som saaledes viste sig for dem, hadde længe flakket om paa
havene, eftersom fragterne tilbød sig. For to aar siden var det
seilet fra London til Kap det gode haab, derfra til Indien, til
Arkipelagus, og nu var det bestemt til San Francisco i det haab at
arbeide sig hjem rundt Kap Horn. Dets kaptein var en Jacob Trent.
Han hadde for omtrent fem aar siden trukket sig tilbake til en liten
forstadsvilla, et kaalstykke, en gig og ledelsen av noget som han
kaldte en bank. Navnet syntes at ha været vildledende. Laantagere
pleide at vælge sig ting til pryd og nytte i frontbutikken,
sukkerbrød og ruller av dobbeltbredt klæde blev betrodd mot pant,
og en av chefens pligter var at daske i sin gig hver lørdags kveld
fra den ene kunde til den anden og indkræve størsteparten av deres
ukeløn. Han levet altsaa et virksomt liv, som for en mand av
rottetypen var fuldt av lønlige glæder. Et uventet tap, en retssak og
dommerens forstaaelsesløse optræden gav ham avsmak for forretningen.
"De kalder det en bank," sa dommeren, "men mig forekommer det at
være et pantelaanekontor uten bevilling." Og han sluttet med denne
skræmmende tale: "Herr Trent, jeg maa advare _Dem_, _De maa ta Dem_
i agt, ellers faar vi snart se Dem igjen." Paa mindre end en uke
hadde kapteinen skilt sig av med banken, huset, giggen og hesten
og var gaat tilsjøs med ~Flying Scud~, som han førte til eiernes
største tilfredshet. Men glorien slap ham ikke; han var en almindelig
sjømand, sa han, men han lot en aldrig faa lov at glemme at han hadde
været bankchef.
Hans styrmand, Elias Goddedaal, var en vældig viking at se til, seks
fot og tre tommer høi og av tilsvarende bredde, sterk, ædruelig,
arbeidsom, musikalsk og sentimental. Han gled stadig over i svenske
melodier, især i moll. Han hadde betalt ni dollars for at høre Patti;
for at høre Nilsson hadde han rømt fra et skib og to maaneders
hyre, og til enhver tid gik han gjerne ti engelske mil for en god
koncerts skyld. Ombord hadde han tre skatte: en kanarifugl, et utsøkt
trækspil og Shakespeares verker. Han hadde den evne som er særegen
for skandinaverne, at vinde folk for sig ved første blik; der var
noget saa naivt og uskyldig over ham. Han var uten frygt, uten dadel,
haabløst fattig og fornøiet.
Holdorsen var andenstyrmand, han sov agter, men spiste oftest sammen
med folkene.
En av mandskapet maa jeg nævne. Det var en skotte som het Brown. En
liten, mørk, tykfalden en med hundeøine, utrolig mild og harmløs. Han
tumlet om mellem have og byer som et stilfærdig offer for en enkelt
last. "Det er drikken som er det gale med mig, ser De," sa han sky
til Carthew, "og det er en stor skam for mig, som kommer av saa god
slegt."
Slik var det fartøi som bragte glæde til de skibbrudnes hjerter.
Efter trætheten og de dyriske sindsbevægelser i den gjennemspillede
nat var de nu, da de saa frelsen saa nær, ute av stand til at styre
sig. Deres hænder skalv, deres øine skinte, de lo og skrek som barn,
mens de pakket sammen. Men Wicks hadde for sterkt hode til at la sig
rive med.
"Rolig, gutter!" sa han. "Vi gaar ombord paa et skib som vi ikke vet
nogen ting om. Vi har en kiste fuld av penger, det ser de, og vi kan
ikke negte det. Naa, sæt at det er noget rakkerpak! Jeg mener at vi
skal ha pistolerne færdige."
De hadde nogen revolvere som de nu ladet og stak i lommen; derefter
pakket de sine ting sammen hastig og muntert. Solen stod endnu ikke
ti grader over havet i øst; men briggen var allerede nær land, den
la bi før de hadde faat baaten paa vand og under høie rop rodde mot
indløpet.
Det blæste friskt, og skummet sprøitet i ansigtet paa dem. De saa
union jack flagre op paa ~Flying Scud~, mændene som flokket sig ved
rælingen, kokken i kabysdøren, kapteinen paa skansen med marvhjelm og
kikkert. Og hele det kjendte billede, hyggen, selskapet og trygheten
i dette skib som de nærmet sig med korte aaretak, gjorde dem gale av
glæde.
Wicks var den første som grep linen og kløv ombord; hjælpende hænder
tok ham da han kom, og halte ham over rælingen.
"Kapteinen, antar jeg?" sa han og vendte sig mot den stive gamle mand
med marvhjelmen.
"Kaptein Trent," svarte den gamle mand.
"Ja, jeg er kaptein Kirkup, og dette er mandskapet paa
Sydney-skonnerten ~Currency Lass~, som blev avmastet den 28. januar."
"Vel, vel," sa Trent. "Heldig for Dem at jeg saa signalet Deres. Jeg
visste ikke jeg var saa nær denne fordømte øen, her maa gaa strøm mot
syd; da jeg kom paa dæk imorges ved otte slag, trodde jeg det var et
skib som brændte."
Der var blit truffet den avtale at de andre skulde vente i hvalbaaten
og passe paa skatten, mens Wicks gik ombord og forrettet høfligheten.
En talje blev sendt ned til dem; til den gjorde de sin uvurderlige
kiste fast og gav ordre til at heise. Men den uventede vegt var for
meget for manden ved taljen, to andre sprang til for at hjælpe ham,
og Trent blev opmerksom.
"Et svært løft!" ropte han hvast, og til Wicks: "Hvad er det for
noget? Jeg kan ikke huske at jeg har set saa tung en kiste før."
"Det er penger," sa Wicks.
"Hvad for noget!" ropte Trent.
"Mynt," sa Wicks, "bjerget fra vraket."
Trent saa hvast paa ham. "La den kisten gaa ned igjen, Goddedaal,"
kommanderte han, "skyv baaten fra og hal den agterut med en line."
"Vel, vel!" fra Goddedaal.
"Hvad dævelen er galt?" spurte Wicks.
"Ingenting," svarte Trent. "Men De maa tilstaa at det tar sig
underlig ut naar en baat dukker op midt paa havet med en halv ton
mynt og alle mand bevæbnet," tilføiet han og pekte paa Wicks' lomme.
"Baaten Deres ligger godt og trygt agterut, mens De følger mig ned og
gjør rede for Dem."
"Er det alt!" sa Wicks. "Journalen og papirerne mine er saa rigtige
som postskibene, ingenting lummert med os." Og han praiet sine venner
i baaten, bad dem ha taalmodighet og snudde sig for at følge kaptein
Trent.
"Denne vei, kaptein Kirkup," sa Trent. "Ta mig ikke ilde op at jeg er
forsigtig, jeg mener ikke at fornærme Dem, men de Kina-elvene sliter
paa nerverne. Jeg vil bare bli viss paa at alting er som De sier; det
er min pligt, og De vilde gjort det samme. Jeg har ikke altid været
skibskaptein, jeg har været bankchef, og da lærer en forsigtighet.
Da faar en holde øiet aapent om lørdagskveldene." Og med tør,
forretningsmæssig gemytlighet fandt han frem en flaske brændevin.
Kapteinerne skaalte, papirerne blev gjennemgaat, historien om
Topelius og den store handel blev fortalt og paaskjønnet. Trents
mistænksomhed var snart overvundet, men i stedet fik han et anfald av
dyp eftertanke og sat længe stiv og stum og trommet paa bordet.
"Er det saa mere?" spurte Wicks.
"Hvordan ser det ut indenfor?" spurte Trent saa pludselig som om
Wicks hadde rørt ved en fjær.
"Lagunen er bra, -- ikke noget plunder at snakke om."
"Jeg har god lyst til at gaa ind," sa Trent. "Jeg skulde set efter
riggen. Det kan være gjort paa en dag. Folkene Deres gir os vel en
haandsrækning?"
"Det kan De gaa ut fra," sa Wicks.
"Saa gjør vi det," sa Trent. "Et sting i tide sparer ti siden."
De gik op paa dæk. Wicks ropte nyheterne ned til sine kamerater.
Foremersseilet blev fyldt igjen; briggen løp ind i lagunen med
hvalbaaten dansende i sit kjølvand og blev lagt for anker utenfor
Middle Brooks Island litt før otte. De skibbrudne gik ombord,
frokosten blev servert, bagagen heist ombord og stablet op i kulen,
og alle mand tok fat paa riggen. Hele dagen varte arbeidet; de to
mandskaper kappedes. Middagen blev servert paa dækket, officererne
spiste agter, folkene hygget sig forut. Trent var i glimrende
humør, han delte ut grog til alle mand, aapnet en flaske kapvin til
officerernes bord og underholdt sine gjester med mange historier fra
sit liv som bankchef i Cardiff.
Eftermiddagen slet frygtelig paa mændene fra ~Currency Lass~.
Utmattet som de allerede var av søvnløshet og mange sindsbevægelser,
arbeidet de tilslut bare paa nerverne, og da Trent tilslut var
tilfreds med riggens tilstand, ventet de ivrig paa ordren om at
seile. Men det var som kapteinen ikke hadde hast. Han drev langsomt
frem og tilbake i dyp eftertanke. Om en stund ropte han paa Wicks.
"De er jo i kompani allesammen, kaptein Kirkup?" spurte han.
"Ja vi arbeidet paa deling," var svaret.
"Da har De kanske ikke noget imot at jeg ber alle drikke te nede i
kahytten?" spurte Trent.
Wicks var forbauset, men gjorde selvfølgelig ikke nogen indvending,
og litt efter satte de seks fra ~Currency Lass~ sig sammen med
Trent og Goddedaal til et maaltid av marmelade, smør, ristet brød,
sardiner, hermetisk tunge og rykende te. Maten var ikke videre god,
men den smakte de skibbrudne som manna. Goddedaal opvartet dem
med næsten kvindelig elskværdighet. Siden husket de at Trent tok
liten del i disse opmerksomheter, men mest sat og grublet, saa han
tilsynelatende snart husket og snart glemte sine gjesters nærvær.
Med ett talte han til kineseren.
"Ut med dig," sa han og ventet til manden var forsvundet i trappen.
"Naa, mine herrer," fortsatte han, "jeg skjønner at dere danner
etslags aktieselskap, og derfor har jeg bedt dere alle herned; for
der er noget som vi maa komme til klarhet over. Dere ser hvordan
dette skibet er, et godt skib, tør jeg si, og dere ser hvordan maten
er, god nok for sjøfolk."
De mumlet hastig sit samtykke og ventet nysgjerrig.
"Naa," fortsatte Trent, som sat og rullet brødkuler og saa stivt paa
midten av bordet, "jeg er naturligvis glad for at jeg kan ta dere med
til Frisco. Den ene sjømand skal hjælpe den anden, det er mit motto.
Men naar en ønsker noget her i verden, saa maa en betale for det,
slik er det." Han lo en kort, glædeløs latter. "Det er ikke nogen
mening i at jeg skal tape paa min venlighet."
"Det har vi heller ikke tænkt, kaptein," sa Wicks.
"Vi er villige til at betale en rimelig sum," tilføiet Carthew.
Goddedaal, som sat ved siden av ham, rørte ham med albuen, og de to
styrmænd vekslet et betydningsfuldt blik. Kaptein Trents karakter
blev fortalt og forstaat i det tause sekund.
"Rimelig," gjentok kapteinen. "Jeg ventet paa det. Men her er det mig
som bestemmer hvad som er rimelig. Her er jeg dommer. Hvis De ønsker
et laan, saa har De at betale for det" -- han skyndte sig at rette --
"hvis De ønsker at reise med mit skib, saa har De at betale min pris.
Det er et rigtig forretningsprincip, skulde jeg tro. Jeg trænger ikke
dere; dere trænger mig."
"Godt," sa Carthew, "hvad _er_ saa Deres pris."
Kapteinen rullet brødkuler. "Hvis jeg gjorde som dere," sa han,
"dengang dere fik klem paa den kjøbmanden fra Gilbertøerne, saa kunde
jeg nok overraske dere. Dengang hadde dere overtaket; nu er det min
tur. Den ene gang dere, den anden gang mig, det er ærlig spil. Hadde
dere naade med den Gilbertkjøbmanden!" skrek han hvinende. "Ikke
saa at jeg sier noget om det. I kjærlighet og forretninger er alt
tillatt." Og han lo igjen en liten frossen fnis.
"Naa?" sa Carthew alvorlig.
"Dette skib er mit, tænker jeg?" spurte han skarpt.
"Det er det ingen som har negtet," sa Mac.
"Jeg sier det er mit!" gjentok Trent hvast, likesom han prøvde at
gjøre sig sint. "Og jeg sier dere allesammen, at hvis jeg presset paa
som dere, saa tok jeg rub og stub. Men der er to tusen pund som ikke
tilhører dere, og jeg er en ærlig mand. Gi mig de to tusen pund som
dere eier, saa skal jeg la dere reise med mit skib, og sætte hver
mand i land i Frisco med femten pund i lommen og kapteinen her med
femogtyve."
Goddedaal la sit ansigt mot bordet, som om han skammet sig.
"De spøker bare," sa Wicks, purpurrød i ansigtet.
"Gjør jeg?" sa Trent. "De har frit valg. Det er ingen som tænker paa
at tvinge Dem. Dette skib er mit, men den der Brooks Island tilhører
ikke mig, og dere kan ligge der og dø, om dere har lyst, for mig."
"Det er mere end den velsignede briggen Deres er værd!" ropte Wicks.
"Det er ihvertfald min pris," svarte Trent.
"Og mener De at si at De vil sætte os iland der og la os sulte
ihjel?" ropte Tommy.
Kaptein Trent lo for tredje gang. "Sulte ihjel? Det behøver dere
ikke. Jeg skal sælge dere al den proviant dere vil ha, med passende
fortjeneste."
"Undskyld," sa Mac, "men med mig er det anderledes. Jeg skulde
arbeide mig over, jeg har ikke nogen part i de tusen pund og
ingenting i lommen heller, og jeg vil gjerne faa vite hvad De har at
si til mig."
"Jeg er ikke nogen haard mand," sa Trent, "og det gjør ingen
forskjel. De kan bli med som de andre, men naturligvis faar De ikke
nogen femten pund."
Det var en saa forbløffende og umaadelig frækhet at alle trak pusten
dypt, og Goddedaal løftet ansigtet og saa sin overordnede strengt ind
i øinene.
Men Mac gjorde mere. "Og De skal være en britisk sjømand! Gid De
maatte raatne indvendig!" skrek han.
"Et ord til, og jeg lægger Dem i jern!" sa Trent.
"Og hvor skulde jeg være mens De holdt paa med det?" spurte Mac. "Og
det efter strævet med riggen Deres ogsaa! Gamle blodsuger som De er,
De har ikke engang saapas høflighet som en væggelus, men nu skal De
faa lære."
Han løftet ikke engang stemmen da han uttalte denne trusel, og ingen
av de tilstedeværende, Trent mindst av alle, ventet det som nu
skedde. Irlænderens haand kom pludselig frem bak bordet, en aapen
foldekniv balanserte paa haandflaten; der kom et lynsnart kast; Trent
sprang halvt op, snudde sig litt likesom for at flygte fra bordet, og
kastet blev hans bane. Projektilet traf ham i halsaaren, han faldt
fremover, og hans blod fløt mellem fatene paa bordduken.
Pludseligheten i angrepet og katastrofen, den øieblikkelige
You have read 1 text from Norwegian literature.
Next - Vrakets hemmelighet - 14
  • Parts
  • Vrakets hemmelighet - 01
    Total number of words is 5003
    Total number of unique words is 1440
    48.4 of words are in the 2000 most common words
    67.3 of words are in the 5000 most common words
    75.3 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 02
    Total number of words is 4902
    Total number of unique words is 1543
    45.8 of words are in the 2000 most common words
    63.7 of words are in the 5000 most common words
    72.5 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 03
    Total number of words is 4883
    Total number of unique words is 1412
    47.8 of words are in the 2000 most common words
    66.0 of words are in the 5000 most common words
    75.6 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 04
    Total number of words is 4954
    Total number of unique words is 1273
    51.4 of words are in the 2000 most common words
    71.0 of words are in the 5000 most common words
    81.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 05
    Total number of words is 5108
    Total number of unique words is 1587
    44.9 of words are in the 2000 most common words
    62.3 of words are in the 5000 most common words
    71.7 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 06
    Total number of words is 4957
    Total number of unique words is 1557
    41.5 of words are in the 2000 most common words
    61.2 of words are in the 5000 most common words
    71.3 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 07
    Total number of words is 4957
    Total number of unique words is 1515
    44.4 of words are in the 2000 most common words
    64.2 of words are in the 5000 most common words
    73.4 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 08
    Total number of words is 5058
    Total number of unique words is 1402
    49.7 of words are in the 2000 most common words
    67.2 of words are in the 5000 most common words
    76.2 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 09
    Total number of words is 5067
    Total number of unique words is 1357
    49.4 of words are in the 2000 most common words
    69.8 of words are in the 5000 most common words
    78.1 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 10
    Total number of words is 4972
    Total number of unique words is 1451
    47.4 of words are in the 2000 most common words
    65.8 of words are in the 5000 most common words
    74.1 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 11
    Total number of words is 4890
    Total number of unique words is 1560
    45.0 of words are in the 2000 most common words
    65.2 of words are in the 5000 most common words
    72.9 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 12
    Total number of words is 4988
    Total number of unique words is 1495
    46.2 of words are in the 2000 most common words
    64.3 of words are in the 5000 most common words
    73.2 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 13
    Total number of words is 4970
    Total number of unique words is 1500
    45.9 of words are in the 2000 most common words
    65.4 of words are in the 5000 most common words
    73.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 14
    Total number of words is 5015
    Total number of unique words is 1406
    44.8 of words are in the 2000 most common words
    62.8 of words are in the 5000 most common words
    72.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Vrakets hemmelighet - 15
    Total number of words is 3816
    Total number of unique words is 1167
    52.5 of words are in the 2000 most common words
    70.7 of words are in the 5000 most common words
    79.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.