Markens grøde, Første del - 09

Total number of words is 5295
Total number of unique words is 1323
49.8 of words are in the 2000 most common words
67.3 of words are in the 5000 most common words
75.8 of words are in the 8000 most common words
Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
sa Isak kort. Jeg har selv Myr. -- Det er saa umulig at faa hende tør,
svarte Brede ......
Men det var ikke umulig at faa Myren tør. Efterhvert som Isak kom
nedover Veien idag støtte han paa nye Rydninger, to av dem laa nedenfor,
imot Bygden, men en var høit oppe, mellem Breidablik og Sellanraa -- aa
det begyndte at bli arbeidet i Marken nu, i Isaks første Tid laa den
øde. Og disse tre Nybyggere var utenbygds fra, det syntes at være Folk
med Forstand, det første de foretok sig var ikke at laane Penger og
bygge Stue, de kom et Aar og grøftet og reiste igjen, akkurat som om de
var døde. Det var den rette Maaten: grøfte, pløie, saa. Aksel Strøm var
nu Isaks nærmeste Nabo, en dygtig Mand, Ungkar, Helgelænding av Fødsel,
han hadde laant Isaks Nybrotharv til at smuldre sin Myr med og først det
andet Aar hadde han faat op Høihus og Gamme for sig og et Par Dyr. Hans
Sted hette Maaneland fordi Maanen skinnet saa pent paa det. Han hadde
ikke sjøleiendes Kvindfolk og hadde ondt for at faa Sommerhjælp til sit
avsides Sted, men hans Fremgangsmaate var saa storartet den rette. Eller
skulde han som Brede først ha bygget Stue og saa kommet med Familje og
mange Smaa i Marken uten at ha Jord eller Dyr at leve av? Hvad visste
Brede Olsen om at tappe Myr og bryte Nyland!
Han visste om at fante Tiden bort med Driveri, Brede Olsen. Fôr han ikke
forbi Sellanraa en Dag og skulde tilfjælds ens Ærend og lete efter dyre
Metaller! Om Kvælden kom han tilbake og hadde ikke fundet noget bestemt,
sa han, bare nogen Tegn, sa han og nikket. Han skulde gjøre Turen op
igjen snart, han vilde ogsaa undersøke Fjældene over imot Sverige.
Og rigtig nok, Brede kom igjen. Han hadde vel faat Smak for det, han
skyldte paa Telegrafen at han maatte fare Linjen over. Imens stelte
Konen og Børnene med Jorden hjemme eller lot alt ligge. Isak blev lei og
kjei av hans Besøk og gik ut av Stuen naar han kom, saa pratet Inger og
Brede hjærtelig sammen. Hvad de kunde ha at prate om? Brede var ofte
nede i Bygden og visste altid Nyt om de Store der, Inger paa sin Side
hadde sin navnkundige Reise til Trondhjem og sit Ophold der at fortælle
om. Hun var blit saa pratende de Aar hun var borte, hun holdt Passiar
med hvemsomhelst. Nei hun var ikke den samme troskyldige og rette Inger
imot før.
Det vedblev at komme Koner og Piker til Sellanraa for at faa et Plagg
klippet eller en lang Maskinsøm sydd i en Snarvending, og Inger
underholdt dem godt. Oline kom ogsaa igjen, hun kunde vel ikke bare sig,
men kom baade Vaar og Høst, melet, smørblid og falsk. -- Jeg skulde nu
se hvorledes at dokker baler, sa hun hver Gang. Og jeg længes saa efter
Smaagutterne, sa hun, jeg fik saa stor Godhet for dem, Gudsengler som de
var. Jaja de er jo store Karer nu, men det er saa underlig med det, jeg
glemmer ikke da de var smaa og jeg hadde dem i min Varetægt. Og dokker
bygger og bygger og gjør det til en By! Skal dokker ha Klokke til at
ringe med paa det nye Laavetaket nett som paa Prestegaarden?
Engang da Oline kom fulgte en anden Kone med hende, og de to Koner og
Inger hadde nu en god Dag sammen. Jo flere Inger hadde sittende omkring
sig des bedre klippet og sydde hun og gjorde sig til og svinget med
Saksen eller Pressejærnet. Det mindte hende om Tiden paa Anstalten hvor
de var saa mange. Inger la ikke Skjul paa hvor hun hadde sin Kunst og
Viden fra, det var fra Trondhjem. Det var som hun ikke hadde været paa
Straf paa almindelig Maate, men i Lære, Skrædderlære, Vævskole,
Farverlære, Skrivelære, alt saa hadde hun fra Trondhjem. Hun omtalte
Anstalten med Hjemmefølelse, der var saa mange Folk, der var Øverster og
Opsyn og Vogtere, da hun kom hjem var det blit øde, det hadde faldt
hende noksaa haardt at trække sig helt tilbake fra Selskapslivet som hun
var blit vant til. Hun gik endda og lot som forkjølet fordi hun var
uvant med at være ute i raa Luft, ja Aar efter at hun kom hjem hadde hun
ikke Helse til at være ute i Veir og Vind. Det var Utearbeidet hun
egentlig skulde hat en Taus til. -- Ja du store Alverden, sa Oline,
skulde ikke du ha Taus som har Raad og som har din Lærdom og har dit
store Hus!
Det var noksaa behagelig at bli forstaat og Inger motsa hende ikke. Hun
sydde saa det duret og glimret med Ringen paa sin Haand.
Nu ser du, sa Oline til den andre Konen, er det ikke sandt som jeg sa at
ho Inger har faat Guldring? -- Vil dokker se han? spurte Inger og tog
den av. Oline grep den, hun syntes ikke at være helt tryg, hun
undersøkte Ringen som en Ape undersøker en Nøtt, saa paa Stemplet: Ja
det er som jeg sier at ho Inger og al hendes Rikdom og al hendes Middel!
-- Den andre Konen tok Ringen med Ærefrygt og smilte ydmygt. -- Du kan
faa sitte med han en Stund, sa Inger, sæt han bare paa, han gaar ikke
sund!
Og Inger var snil og godhjærtet. Hun fortalte om Domkirken i Trondhjem
og begyndte: Dokker har vel ikke set Domkirken i Trondhjem? Nei dokker
har ikke været der! Det var som hendes egen Domkirke, hun forsvarte den,
skrytte av den, opgav Høide og Vidde, et Æventyr. Syv Prester stod
samtidig og præket i den og kunde endda ikke høre hverandre. Saa har
dokker vel heller ikke set Sankt Olafs Brønd? Han ligger midt i
Domkirken, paa den ene Siden, og den Brønden han er bottnløs. Naar at vi
gik dit saa hadde vi med os en Smaasten hver og slap han nedi, men han
tok aldrig Bottn. -- Han tok aldrig Bottn! hvisket Konerne og vagget paa
Hodet. -- Men desforuten saa er det Tusen andre Ting i Domkirken, utbrøt
Inger henrevet, der er nu Sølvskrinet. Det er Sankt Olaf den Helliges
Skrin som at han hadde. Men Marmorkirken, som var en liten Kirke av bare
eneste Marmor, den tok Danskerne ifra os under Ufreden ....
Konerne skulde gaa. Oline fik Inger avsides, fik hende med sig ind i
Skjaaen hvor hun visste at alle Ostene laa, og lukket Døren. -- Hvad vil
du mig? spurte Inger. -- Oline hvisket: Han Os-Anders tør ikke komme hit
mere. Jeg har sagt det til han. -- Naa, sa Inger. -- Jeg har sagt at han
kan bare vaage, efter det han gjorde mot dig! -- Jaja, sa Inger. Men han
har været her flere Ganger siden, og saa forresten saa kan han gjærne
komme, jeg er ikke rædd han! -- Nei, sa Oline, men jeg vet hvad jeg vet,
og dersom at du vil saa skal jeg mælde han. -- Naa, sa Inger. Nei det
skal du ikke vør!
Men det var hende ikke imot at Oline stod paa hendes Side, det kostet en
liten Gjeitost, men Oline takket storartet for den: Det er som jeg sier
og altid har sagt: ho Inger er ikke meget vankelmodig naar at hun gir,
da bruker hun begge Hænder! Nei du er ikke rædd han Os-Anders, men jeg
har nu forbydd han at komme for dine Øine. Det var det mindste jeg kunde
tjene dig i. -- Da sa Inger: Hvad kan det gjøre om han kommer? Han kan
ikke skade mig mere. -- Oline reiste Ører: Naa, har du lært et Raad for
det? -- Jeg faar ikke Barn mere, sa Inger.
Saa var de jo paa like Fot og hadde like gode Trumfer: Oline stod jo og
visste at Lappen Os-Anders døde i Forgaars ......
Hvorfor skulde ikke Inger faa flere Børn? Hun var ikke Uvenner med sin
Mand, de var ikke Hund og Kat, saa langtfra. De hadde hver sine
Egenheter, men de kivedes sjælden og aldrig videre langvarig, efterpaa
var alt godt igjen. Mangen Gang kunde ogsaa Inger pludselig bli som i
gamle Dager og gjøre store Arbeider i Fjøset eller paa Jordet, det var
som hun gik i sig selv og fik friske Tilbakefald. Isak saa da med
taknemmelige Øine paa sin Kone, og hadde han været av dem som straks
uttalte sig vilde han ha sagt som saa: Hvad? Hm. Aper du? eller noget
andet anerkjendende. Men han tidde forlænge og kom forsent med sin Ros.
Saa var det vel ingen Hygge ved det for Inger og hun brydde sig ikke om
at være dygtig til Stadighet.
Hun kunde ha været over femti Aar og faat Børn, men som hun stod og gik
var hun kanske ikke engang firti. Alt hadde hun lært paa Anstalten --
hadde hun ogsaa lært nogen Kunster med sig selv? Hun kom saa opstuderet
og velundervist hjem fra Omgangen med de andre Mordersker, hun hadde
kanske ogsaa hørt et og andet av Herrerne, av Vagten, Lægerne. Hun
fortalte Isak engang hvad en ung Medicinmand hadde sagt om hele hendes
Udaad: Hvorfor skulde det være Straf for at dræpe Børn, ja endog sunde
Børn, endog velskapte Børn? De var ikke andet end som Kjøtklumper. --
Isak spurte: Var han da et Udyr? -- Han! ropte Inger og fortalte hvor
snil han hadde været mot hende, mot Inger selv, at det netop var han som
hadde faat en anden Doktor til at operere hendes Mund og gjøre hende til
et Menneske. Nu hadde hun bare et Ar.
Nu hadde hun bare et Ar ja og var en rigtig pen Kone, høi og uten Fett,
mørk, haarrik, om Sommeren for det meste barfotet og høit opskjørtet,
med meget frimodige Lægger. Isak saa dem, hvem saa dem ikke!
De kivedes ikke nei, Isak hadde ikke Gaver dertil og Konen var blit saa
meget raskere tilsvars. Et godt og grundig Kiv tok Tid for denne Kubbe,
denne Kværnkall, han gik rundt og rundt i hendes Ord og fik ikke stort
sagt, forresten hadde han ogsaa Hjærte for hende, en kraftig Kjærlighet.
Det var heller ikke saa ofte han trængte at svare for sig, Inger angrep
ham ikke, han var en utmærket Mand paa mange Vis og hun lot ham være.
Hvad hadde hun at klage over? Sandelig, Isak var ikke at foragte, hun
kunde ha faat den som værre var. Slitt? Javisst hadde han vist Tegn til
Træthet, men ikke saa det gjorde noget. Han var saa at si fuld av gammel
Sundhet og Ubrukthet likesom hun, og i Eftersommerens Samliv skjøttet
han sin Part av Ømheten mindst like saa varmt som hun.
Men nogen større Pragt og Skjønhet var det ikke over ham? Nei. Og heri
var hun ham overlegen. Inger kom vel ogsaa iblandt til at tænke paa at
hun hadde set det som grommere var, Mænd med fine Klær og Spaserstok,
Herrer med Lommetørklæde og stivet Krave, aa de Byherrer! Hun behandlet
derfor Isak bare som den han var, saa at si bare efter hans Fortjeneste,
ikke mere: han var en Nyrydningsmand i Skogen; hadde hendes Mund været
rigtig hele Tiden vilde hun aldrig ha tat ham, det visste hun nu. Nei
saa kunde hun ha tat en anden. Det Hjem hun hadde faat, hele den øde
Tilværelse Isak hadde beredt hende, var i Grunden noksaa maatelig, hun
kunde ialfald ha været gift nede i sin Hjembygd og hat Selskap og Omgang
og ikke blit en Hulder i Marken. Her høvde hun ikke mere, hun hadde faat
et andet Syn.
Var det ikke mærkelig saa Synet kunde skifte! Inger orket ikke længer at
glæde sig over en rigtig fin Kalv eller at slaa Hænderne sammen av
Forundring naar Isak kom hjem med en stor Bør Fisk fra Fjældvandet, nei
hun hadde været seks Aar i større Forhold. Ja det var ogsaa litt i senn
blit forbi med de Dager da hun var snil og himmelsk til ham naar hun
varskudde til Maaltiderne: Skal du ikke ind og faa dig Mat? sa hun nu.
Var det en Maate! I Førstningen forundret han sig litt over denne
Forandring, over en saa forbandet tvær og uværsaagod Maate, han svarte:
Jeg visste ikke om Maten var færdig. -- Men da hun paastod at saapas
maatte han vel vite paa Solen sluttet han med at indvende noget og
skifte Ord om Saken.
Aa men en Gang hadde han godt Tak paa hende og brukte det: det var da
hun vilde stjæle Penger fra ham. Ikke fordi han var saa grisk efter
Penger, men fordi de saa absolut var hans. Ho, det kunde ha blit til
stor Ruin og Lemlæstelse for hende. Og endda var ikke Inger her aldeles
forvorpen og gudsforgaaen, det var jo Eleseus som skulde ha Pengene, den
velsignede Eleseus i Byen som bad om sin Daler igjen. Skulde han gaa
blandt alle fine Folk og være snoft fri? Hadde hun ikke et Morshjærte?
Saa var det at hun begjærte Pengene av Farn og da det ikke hjalp selv
langet ut efter dem. Hvorledes det nu hadde sig, om Isak mistænkte
hende, eller om det var tilfældig -- den fule Strek blev ialfald straks
opdaget og i samme Øieblik kjendte Inger et Grep om hver av sine Armer
og kjendte at hun først blev løftet op fra Gulvet og derpaa stuvet ned
paa Gulvet igjen. Det var noget overordentlig, et Slags Skred. Isaks
Hænder var ikke slitte og trætte nu. Inger satte i et Støn, hendes Hode
sank ned, hun skalv og rakte Daleren tilbake.
Heller ikke nu uttalte Isak sig videre, skjønt Inger ikke la ham
Hindringer iveien for at komme tilorde, han nærmest pustet ut det han
vilde si: Hut og tikse, du er ikke havendes i Hus længer!
Han var ukjendelig. Aa det var vel lange Tiders Ærgrelse han gav Luft.
Det blev en sørgelig Dag og en lang Nat og en Dag igjen. Isak gik bort
og laa ute endda han hadde Tørhøi som skulde ind; Sivert var med Farn.
Inger hadde lille Leopoldine og Dyrene hos sig, men hun kjendte sig
alene, graat for det meste hele Tiden og rystet paa Hodet over sig selv:
saa stor Sindsbevægelse hadde hun hat bare en Gang før; nu kom hun til
at huske denne ene Gang, det var da hun laa og strøipte et ørlite Barn.
Hvor Isak og Sønnen var? De hadde ikke været ledige, de hadde derimot
stjaalet et Døgn eller vel saa det fra Høionnen og bygget en Baat opi
Fjældvandet. Aa en plump og rigtig upyntet Farkost, men tæt og stærk som
alt de gjorde, og nu hadde de Baat og kunde fiske med Garn.
De kom hjem igjen og Høiet laa like tørt. De hadde gjort Himlen det Puss
at lite paa den, og de hadde tjent paa det, de kom ut av det med
Vinding. Da pekte Sivert og sa: Ho Mor har høiet! -- Farn saa nedover
Marken og sa: Naa. -- Isak hadde jo straks set at en hel Del av Høiet
var borte, nu var vel Inger hjemme til Non. Det var særdeles godt gjort
av hende at berge Høiet endda han hadde hutet og tikset hende igaar. Og
det var tungt, stort Høi, hun hadde arbeidet haardt og endda hat alle
Kjyrene og Gjeiterne at mælke. -- Gaa ind og faa dig Mat! sa han til
Sivert. -- End du? -- Nei. --
Da Sivert hadde været inde en liten Stund kom Inger ut og stod ydmyg paa
Dørhellen og sa: Kan du ikke gjøre saa vel imot dig selv at du gaar ind
og faar dig Mat du ogsaa? -- Det murret Isak til og sa Hm! til. Men
Ingers Ydmyghet var en saa sjælden Oplevelse i senere Tid at Isak
begyndte at rugges i sit Stivsind. -- Dersom at du vilde tinde ind et
Par Tinder i Riven min saa skulde jeg rake mere, sa hun. Hun henvendte
sig til Manden paa Gaarden, Overhodet for alt, med en Begjæring, og hun
var taknemmelig da han ikke gav hende et haanlig Avslag: Du har raket og
kjørt nok, sa han. -- Nei det er ikke nok. -- Jeg har ikke Tid til at
tinde Riven din nu, du ser han kommer med Regn!
Dermed gik Isak til Arbeide.
Han vilde vel spare hende; det Par Minutter til at tinde Riven vilde ha
blit mere end ti Ganger opveiet ved at Inger blev med paa Marken. Nu kom
desuten Inger efter med Riven som den var og begyndte at høie saa det
forslog; Sivert kom med Hest og Høivogn, og alle brøt paa og Svetten
drev og Høiet kom i Hus. Det var et Kup. Og Isak faldt igjen i Tanker
paa den høiere Magt som ledet alle vore Skridt, like fra at stjæle en
Daler til at berge en Mængde Tørhøi. Der laa nu desuten Baaten, efter en
halv Levealders Grubling over Tingen laa nu en Baat i Fjældvandet. Aaja
Herregud! sa Isak.


XV

Det blev i det hele tat en mærkelig Kvæld, et Vendepunkt, Inger som i
lang Tid hadde løpet ved Siden av Sporet var ved et enkelt Løft op fra
Gulvet kommet paa Plass igjen. Ingen av dem talte om Hændelsen, Isak var
senere blit skamfuld over sig selv for denne Daler som ikke var nogen
stor Penge og som han allikevel hadde maattet ut med fordi han undte
Eleseus den. Og ydermere: Var ikke Daleren like saa meget Ingers som
hans? Det kom en Tid da det blev Isak som var den ydmyge.
Det kom mange Slags Tider, Inger hadde vel altsaa igjen skiftet Syn, hun
ændret sig atter, forsaget efterhvert sine Finheter og blev alvorlig og
inderlig Kone paa et Nybrot engang til. At en Mands Næver kunde utrette
saa store Ting! Men slik skulde det være, det dreiet sig her om et
stærkt og dygtig Kvindfolk som et langt Ophold i kunstig Luft hadde
forkvaklet, -- hun stanget imot en Mand som stod altfor fast paa sine
Føtter. Han hadde ikke et Øieblik forlatt sin naturlige Plass paa
Jorden, sin Tomt. Han kunde ikke flyttes.
Det kom mange Slags Tider, næste Aar kom Tørken igjen og den tynte
sagtelig Grøden og tæret paa Menneskenes Mot. Kornet stod og sviddes,
Poteten -- den forunderlige Potet -- sviddes ikke, men blomstret,
blomstret. Engene de begyndte at bli graa, men Poteten blomstret. En
høiere Magt styret alle Ting, men Engene begyndte at bli graa.
Saa kom Geissler en Dag, den forrige Lensmand Geissler, endelig kom han
igjen. Det var rigtig rart at han ikke var død, men dukket op igjen.
Hvad kom han for?
Geissler hadde nok ikke store Ting og Fjældhandel og Dokumenter at fare
frem med denne Gang, men var tværtimot noksaa ringe klædt og var graanet
i Haar og Skjæg og rødrandet om Øinene. Han hadde ingen til at bære for
sig mere, han hadde en Lomme med Papirer og ikke engang en Væske.
Goddag, sa Geissler.
Goddag, svarte Isak og svarte Inger. Er slikt Fremmedfolk ute og gaar!
Geissler nikket.
Og Tak for sist i Trondhjem! sa Inger særskilt.
Og til dette nikket ogsaa Isak og sa: Ja Tak for sist fra os begge!
Men Geissler hadde den Vane at han ikke blev bare Hjærte og
Sentimentalitet, han sa: Jo jeg skal en Tur over Fjældet til Sverige.
Skjønt Gaardens Folk var nedtrykte over Tørken blev de oplivet ved
Geisslers Besøk, de trakterte ham rikt, det var en stor Trøisomhet at
motta ham hjærtelig, han hadde gjort dem saa meget godt.
Geissler selv var ikke nedtrykt, han begyndte straks at uttale sig, at
se utover Jordet og nikke, han var fremdeles rak i Ryggen og saa ut som
han hadde flere Hundrede Daler paa sig. Og det fulgte et Veir og en
Oplivelse med ham, ikke saa at han sjauet høit, men han hadde en livlig
Tale.
Et herlig Sted dette Sellanraa! sa han. Og nu lakker de alt flere og
flere opover Marken efter dig, Isak, jeg talte nu fem Rydninger. Er det
flere?
Syv i det hele, de to er ikke synlige fra Veien.
Syv Gaarder, lat os si femti Mennesker. Her blir tilslut en tætbygd
Grænd. Har dere ikke allerede Skolekreds og Skolestue?
Jo.
Det hører jeg. Skolestue paa Brede sin Plass, fordi den ligger mere
midt i. Tænk, Brede som er blit Rydningsmand! sa han og jeipet. Jeg har
hørt om dig, Isak, du er Basen. Det glæder mig. Du har faat Sagbruk
ogsaa?
Slikt det nu er. Men jeg er godt berget med det. Og jeg har ogsaa
skaaret en og anden Stok for dem nedenfor mig.
Slik skal det være!
Det skal bli rart at høre hvad nu Dokker synes, dersom at Lensmanden vil
komme bort og se paa Sagen.
Geissler nikket som om han var Fagmand at det skulde han gjøre, se paa
Sagen, se nøie paa alle Ting. Han spurte: du hadde to Gutter, hvor er
den andre? I Byen? Paa et Kontor? Hm! sa Geissler. Men han der ser ut
som en Kult, hvad var det du hette?
Sivert.
Og den andre? --
Eleseus.
Paa et saant Ingeniørkontor? Hvad lærer han der? Det blir bare
svæltihjæl. Han kunde ha kommet til mig, sa Geissler.
Ja, sa Isak bare og vilde være høflig. Han syntes Synd i ham. Aa den
gode Geissler saa ikke ut til at kunne holde fremmed Hjælp nu, han hadde
det kanske stridt nok alene, se der var jo Trøien hans likefrem frynset
ved Haandleddene.
Kanske Dokker vil ha tørre Hoser? spurte Inger og kom med et nyt Par av
sine egne, og de var fra hendes fineste Dager og var randede og tynde.
Nei Tak, sa Geissler kort skjønt han visst var dyvaat. -- Han kunde
meget heller ha kommet til mig, sa han om Eleseus, jeg har stærkt Bruk
for ham, sa han og tok op av Lommen en liten Tobaksdaase av Sølv og
lekte med den. Det var kanske det eneste Pragtstykke han hadde tilbake
fra fordum.
Men han hadde ikke Ro paa sig længe ad Gangen til noget, han stak
Sølvdaasen tilbake i Lommen og begyndte paa noget andet: Men -- er Engen
_graa_ dernede? Jeg trodde det var Skyggen. Hvorfor staar Jordet og
brænder op? Kom med mig, Sivert!
Han var oppe fra Bordet og Trakteringen med en Gang, han vendte sig i
Døren og takket Inger for Maten og forsvandt. Sivert fulgte.
De gik bortover til Elven, Geissler speidet gløggt hele Tiden. Her! sa
han og stanset. Og nu la han ut: Det gaar ikke an at Jordet ligger og
svides av for dere som har en Alverdens Elv at ta Vand av! Engen skal
være grøn til imorgen!
Den forbausede Sivert sa Ja.
Du graver en passe Veit paaskraa herfra, Jorden er jævn, ved Indtaket
bruker vi en Rænde. Dere som har Sag har vel nogen lange Bord? Godt! Gaa
efter Hakke og Spade og begynd her, jeg skal komme tilbake og stake
ordentlig op Linjen.
Saa løp han til Husene igjen og det svuppet i hans Støvler, saa vaat var
han. Han satte Isak i Arbeide med Rænderne, med mange Rænder, de skulde
lægges hist og her hvor Marken ikke maatte rotes op med en Veit. Isak
prøvet at indvende at Vandet kanske ikke vilde naa frem, det var for
lang Vei, den tørre Jord vilde drikke det før det kom til de svidde
Steder. Geissler forklarte at det vilde ta litt Tid, Jorden vilde drikke
en Stund, men litt efterhvert vilde Væten gaa videre -- Aker og Eng skal
være grøn til imorgen ved disse Tider! -- Naa, sa Isak og begyndte at
spikre Rænder av alle Kræfter.
Geissler tilbake til Sivert: Det er godt, sa han, driv paa slik, det var
det jeg forstod at du var en Kult! Linjen skal gaa efter disse Stakerne.
Træffer du stor Sten eller Berg saa vik tilside, men i samme Plan.
Forstaar du: i samme Høide.
Tilbake til Isak igjen: Du har faat færdig en, vi trænger kanske seks,
driv paa, Isak, det skal være grønt til imorgen, Avlingen din er berget!
-- Geissler satte sig paa Bakken, slog begge Hænder i Knæerne og var
henrykt, pratet, tænkte i Lyn: Har du Bek, har du Drev? Det er
storartet, alt har du. For i Begyndelsen vil jo Rænderne lække, siden
trutner de og blir tætte som Flasker. Du har baade Drev og Bek siden du
bygget Baat, sier du, hvor er den Baaten? Opi Fjældvandet? Jeg skal se
paa den ogsaa!
Aa Geissler lovet saa meget. Han var en flygtig Herre og var blit endda
mere vimset end før, han maatte arbeide med hver Ting i Rider. Men da
gik det med Storm. Han var ikke uten Overlegenhet. Naturligvis hadde han
Hang til Overdrivelse, Aker og Eng kunde umulig bli grøn til Dagen
efter, men Geissler var en rap Knækt til at se og beslutte, det kom
virkelig til at skyldes denne besynderlige Mand at Avlingen blev berget
paa Sellanraa.
Hvormange Rænder har du nu? Det er forlite. Jo flere Trærænder du har
des glattere løper Vandet. Om du spikrer ti eller tolv ti Alens Rænder
saa staar du dig paa det. Har du nogen tolv Alens Bord, sier du? Bruk
dem, det betaler sig til Høsten!
Dermed saa hadde ikke Geissler Ro mere, men reiste sig fra Bakken og løp
atter bort til Sivert: Storartet, Sivertmand, nu gaar det godt, din Far
spikrer og dikter Rænder, vi faar flere end jeg gjorde mig Von om. Gaa
nu over og hent Rænder, vi skal begynde!
Hele Eftermiddagen var ett Jag, det var det vildeste Arbeide Sivert
hadde været med paa, et aldeles fremmed Tempo for ham, de undte sig
knapt Tid til at være inde til Non. Men nu randt Vandet! Hist og her
maatte de veite dypere, her og der maatte en Rænde sænkes eller hæves,
men Vandet randt. Til langt paa Kvæld gik de tre Mænd og forbedret og
pusset paa sit Arbeide og var alvorlig optat, men da Væten begyndte at
sige utover de mest uttørkede Steder paa Jordet flakket en Glæde gjennem
Folkene paa Gaarden. -- Jeg glemte Lommeuret mit, hvad er Klokken? sa
Geissler. Grønt til imorgen ved disse Tider! sa han.
Endda om Natten stod Sivert op og saa til Vandledningen. Han traf sin
Far som var ute i samme Ærend. Aa Gud, det var en Spænding og en
Oplevelse i Marken!
Men Dagen efter laa Geissler længe i Sengen og var slap, Riden var gaat
av ham. Han orket ikke at se paa Baaten i Fjældvandet og det var vel
bare for Skams Skyld han var borte og saa paa Sagen. Ikke engang for
Vandledningen hadde han den samme varme Interesse; da han saa at hverken
Aker eller Eng var blit grøn om Natten tapte han Motet, han tænkte ikke
paa at Vandet randt og randt og spredte sig videre og videre nedover
Jordet. Han holdt sig nogenlunde oppe ved at si: Det kan gjærne være at
det ikke blir før imorgen at du ser Mon paa det. Men tap ikke Motet!
Ut paa Dagen kom Brede Olsen slængende, han hadde Stenprøver som han
vilde vise Geissler: Det er noget rent forunderlig, efter mit Skjøn! sa
Brede. -- Geissler vilde ikke se hans Stener: Er det slik du driver
Jordbruk i Marken at du rænder omkring efter Rikdommer? spurte han
haanlig. -- Brede brydde sig vel ikke længer om at motta
Tilrettevisninger av sin forhenværende Lensmand, han gav ham ordentlig
tilbake, begyndte at dutte ham og sa: Jeg estimerer dig ikke! -- Du
farer jo bare med Lapperi den Dag idag, sa Geissler. -- Nei end du!
svarte Brede, hvad andet har du faret med hele Veien! Du har jo et Fjæld
heroppe som ikke er til nogen Verdens Ting, det bare ligger der. Hehe,
ja du er rette Karn! -- Gaa din Vei! sa Geissler. -- Og Brede stanset
heller ikke længe, men la sin lille Sæk paa Akslen og gik uten Farvel
tilbake til sin Rede.
Geissler satte sig til at blade i nogen Papirer og tænke grundig over
dem. Det var som han hadde faat Blod paa Tand og vilde se hvorledes det
hadde sig med Kobberfjældet, med Kontrakten, Analysen: det var jo næsten
ren Kobber, Blaakobber, han burde gjøre noget og ikke atter falde
sammen.
Det jeg egentlig er kommet for er at ordne med det hele, sa han til
Isak. Jeg spekulerer paa meget snart at gaa i Gang med mange Folk og
stor Drift i Fjældet, hvad mener du om det?
Isak syntes atter Synd i ham og motsa ham ikke.
Det er ikke likegyldig for dig. Det kan jo ikke undgaas at her blir
mange Folk og uhyre med Sjau og Skyting, jeg vet ikke hvorledes du
kommer til at like det. Paa den anden Side vil det bli Liv og Rørelse i
Distriktet og du vil faa letvindt Avsætning paa din Budraat. Du kan
forlange det du vil for den.
Ja, sa Isak.
For ikke at tale om at du faar en høi Procent av det som vindes ut av
Fjældet. Det blir mange Penger, Isak.
Isak svarte: Jeg har alt faat formeget hos Dokker ....
Morgningen efter forlot Geissler Gaarden og ruslet i østlig Retning,
over mot Sverige. Han sa kort Nei Tak til Isak som vilde følge ham paa
Vei. Det var næsten ondt at se ham fare saa fattig og ensom bort, Inger
hadde git ham en makeløs Niste og blandt andet stekt Vafler til ham, men
det var langtfra godt nok; han skulde ogsaa hat Fløte i et Spand og en
hel Mængde Æg, men det nægtet han at bære. Saa Inger var noksaa skuffet
over ham.
Geissler hadde visst ondt for at forlate Sellanraa uten at betale som
han pleiet, han lot da som han hadde betalt, som om han virkelig hadde
lagt op en større Seddel, og sa til lille Leopoldine: Og nu skal du faa
noget atpaa, kom her! Dermed saa gav han hende Tobaksdaasen, Sølvdaasen.
-- Du kan vaske den og ha Naaler i den, sa han. Forresten passer den
ikke godt, hadde jeg bare naadd hjem saa skulde du faat noget andet, jeg
har jo adskillig ....
Men Vandledningen laa tilbake efter Geisslers Besøk, laa og virket Nat
og Dag, Uke efter Uke, gjorde Markerne grønne, fik Poteten til at
blomstre av, fik Kornet til at skyte.
Nybyggerne nedenfor kom efterhvert opover og saa paa Underet, Aksel
Strøm kom, Naboen paa Maaneland, han som var ugift og ikke hadde
sjøleiendes Kvindfolk, men endda stelte for sig selv, han kom ogsaa. Han
var lys tilsinds idag og fortalte at han hadde faat Løfte om en Pike til
Sommerhjælp, saa var den Pinen slukket! Han nævnte ikke Pikens Navn og
Isak spurte ikke om det, men det var Barbro hans Brede han hadde faat
Løfte paa, det skulde bare koste et Telegram til Bergen. Naa, Aksel la
jo ut Pengene til dette Telegram skjønt han visst var en svært
paaholdende Mand og likefrem litt gjærrig.
Det var Vandværket som hadde lokket Aksel opover idag, han saa paa det
fra Ende til anden og var stærkt interesseret. Han hadde ikke den store
Elv paa sin Eiendom, men han hadde en Bæk, heller ikke hadde han Bord
til Rænder, men han vilde veite hele Løpet paa Jorden, det lot sig nok
gjøre. Endda saa det ikke værst ut paa hans sidlændte Jorde, men skulde
Tørken vare maatte han begynde at vande han ogsaa. -- Da han hadde set
det han vilde sa han Farvel. Han blev bedt om at gaa ind, men han hadde
ikke Tid, han vilde begynde at veite i denne Kvæld. Saa gik han.
You have read 1 text from Norwegian literature.
Next - Markens grøde, Første del - 10
  • Parts
  • Markens grøde, Første del - 01
    Total number of words is 5369
    Total number of unique words is 1312
    48.7 of words are in the 2000 most common words
    66.2 of words are in the 5000 most common words
    74.6 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Første del - 02
    Total number of words is 5380
    Total number of unique words is 1330
    46.0 of words are in the 2000 most common words
    62.9 of words are in the 5000 most common words
    70.5 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Første del - 03
    Total number of words is 5234
    Total number of unique words is 1338
    49.1 of words are in the 2000 most common words
    66.4 of words are in the 5000 most common words
    73.6 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Første del - 04
    Total number of words is 5360
    Total number of unique words is 1250
    48.8 of words are in the 2000 most common words
    65.4 of words are in the 5000 most common words
    74.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Første del - 05
    Total number of words is 5350
    Total number of unique words is 1292
    50.5 of words are in the 2000 most common words
    68.9 of words are in the 5000 most common words
    77.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Første del - 06
    Total number of words is 5306
    Total number of unique words is 1300
    51.7 of words are in the 2000 most common words
    68.1 of words are in the 5000 most common words
    76.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Første del - 07
    Total number of words is 5370
    Total number of unique words is 1316
    50.5 of words are in the 2000 most common words
    66.0 of words are in the 5000 most common words
    73.6 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Første del - 08
    Total number of words is 5290
    Total number of unique words is 1222
    52.3 of words are in the 2000 most common words
    68.3 of words are in the 5000 most common words
    76.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Første del - 09
    Total number of words is 5295
    Total number of unique words is 1323
    49.8 of words are in the 2000 most common words
    67.3 of words are in the 5000 most common words
    75.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Første del - 10
    Total number of words is 5242
    Total number of unique words is 1398
    47.9 of words are in the 2000 most common words
    65.1 of words are in the 5000 most common words
    73.3 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Første del - 11
    Total number of words is 5211
    Total number of unique words is 1319
    48.7 of words are in the 2000 most common words
    66.2 of words are in the 5000 most common words
    74.3 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Første del - 12
    Total number of words is 5328
    Total number of unique words is 1263
    51.9 of words are in the 2000 most common words
    68.0 of words are in the 5000 most common words
    75.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Første del - 13
    Total number of words is 2861
    Total number of unique words is 843
    56.8 of words are in the 2000 most common words
    73.1 of words are in the 5000 most common words
    79.5 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.