Markens grøde, Anden del - 05

Total number of words is 5303
Total number of unique words is 1296
51.9 of words are in the 2000 most common words
69.1 of words are in the 5000 most common words
77.3 of words are in the 8000 most common words
Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
Tilslut kom Geissler. Han hadde været og set sig om, sist kom han fra
Sommerfjøset. -- Det ser ut til at bli forlite for dig Sommerfjøset
ogsaa, sa han til Isak. Hvormange Dyr har du ialt deroppe? -- Slikt
kunde han si skjønt Herrerne stod der med Klokken i Haand. Geissler
hadde en mærkelig Rødme i Ansigtet som om han hadde nytt Stærkt. Puh,
jeg blev varm av Turen! sa han.
Vi ventet halvveis at De vilde ha været tilstede, sa en av Herrerne. --
Det har ikke Herrerne bedt mig om, svarte Geissler, ellers vilde jeg ha
været paa Pletten. -- Naa, end Handelen? Vilde Geissler idag ta imot et
rimelig Tilbud? Det var vel ikke Tale om en femten, tyve Tusen Kroner
hver Dag for ham heller, eller hvorledes? -- Denne nye Hentydning støtte
Geissler stærkt. Var det ogsaa en Maate! Se, Herrerne hadde vel ikke
talt slik hvis de ikke hadde været ærgerlige, og Geissler hadde vel ikke
øieblikkelig blit blek i Ansigtet hvis han ikke først hadde været paa et
ensomt Sted og blit rød. Nu bleknet han og svarte koldt: Jeg vil ikke
antyde hvad som muligens er overkommelig for Herrerne at betale, men
derimot vet jeg hvad jeg vil motta. Jeg vil ikke høre paa mere Barneprat
om Fjældet. Min Pris er den samme som igaar. -- En Kvart Million Kroner?
-- Ja. --
Herrerne steg tilhest.
Nu skal jeg si Geissler ett, sa den ene: Vi skal gaa til fem og tyve
Tusen! -- De er fremdeles spøkefuld, svarte Geissler. Jeg skal derimot
foreslaa Dem noget for fuldt Alvor: Vil De sælge det lille Gruvefeltet
Deres? -- Ja, sa Herrerne litt overrumplet, det kunde tænkes. -- Saa
skal jeg kjøpe det, sa Geissler.
Aa den Geissler! Nu stod jo hele Gaarden fuld og hørte ham, alle
Sellanraas Folk og Murerne og Herrerne og Stafetterne, han kunde kanske
ikke skaffe det mindste av Pengene til en slik Handel, men Gud vet om
han ikke kunde det forresten, Pokker forstod ham! I alle Fald
revolutionerte han litt blandt Herrerne ved sine faa Ord. Var det Knep?
Mente han at gjøre sit Fjæld betydningsfuldere ved den Manøvre?
Herrerne tænkte paa det, Herrerne begyndte sandelig at tale sagte sammen
om det, de steg av Hestene igjen. Da blandet Ingeniøren sig i det, se,
dette syntes vel efter hans Skjøn at bli for jammerlig, og han syntes at
ha Magt, kanske ogsaa Myndighet. Nu stod jo hele Gaarden fuld av Folk og
hørte paa. -- Vi sælger ikke! sa han. -- Ikke det? spurte Herrerne. --
Nei. --
De hvisket litt til, saa steg de tilhest for Alvor. -- Fem og tyve
Tusen! ropte en av Herrerne. -- Geissler svarte ikke, han vendte sig og
gik bort til Murerne igjen.
Og slik løp da siste Møte av.
Geissler syntes likegyldig for Følgerne, han gik fra og til og talte om
det ene og det andre, for Øieblikket var han optat av at Murerne la ned
nogen vældige Loftsbjelker tværsover det hele Fjøs. De vilde bli færdige
denne Uke med Fjøset, Taket skulde være bare et midlertidig Tak, senere
skulde et nyt Foderhus bygges ovenpaa Fjøset.
Isak holdt Sivert nede fra Muren nu og lot ham drive, det gjorde han for
at Geissler til enhver Tid skulde finde Gutten ledig for den Tur i
Fjældet. En faanyttig Omsorg, Geissler hadde opgit Turen eller kanske
glemt den. Da han hadde faat litt Niste med av Inger gik han derimot
Veien nedover Marken og blev borte tilkvælds.
Han passerte de to nye Rydninger som var blit til nedenfor Sellanraa og
talte med Mændene, han kom helt ned til Maaneland og vilde se hvad Aksel
Strøm hadde utrettet i disse Aar. Det hadde ikke gaat saa svært fort med
ham, men han hadde gjort godt Arbeide paa Jorden. Geissler interesserte
sig ogsaa for dette Nybygg og sa til ham: Har du Hest? -- Ja. -- Jeg har
staaende en Slaamaskine og en Nybrotsharv sørpaa, nye Saker, jeg skal
sende dig dem. -- Hvad? spurte Aksel og skjønte ikke en slik
Storartethet, han tænkte sig noget med Avbetaling. -- Jeg skal forære
dig de Redskaperne, sa Geissler. -- Det er da ikke mulig? -- Men du skal
hjælpe de to Naboerne dine her ovenfor og harve noget Nyland for dem. --
Ja det skal ikke mankere! erklærte Aksel og kunde endda ikke skjønne
hele Geissler: Naa, saa har Dokker Eiendom og Maskiner sørpaa? --
Geissler svarte: Jeg har saa meget at staa i. -- Se, det hadde kanske
Geissler ikke, meget at staa i; men han lot ofte saa. Denne Slaamaskine
og Harv kunde han jo bare kjøpe i en av Byerne og sende nordover.
Han kom til at tale længe med Aksel Strøm, om de andre Nybyggere i
Marken, om Handelsstedet Storborg, om Aksels Bror, en nygift Mand som nu
var kommet til Breidablik og hadde begyndt at aapne Myrene og faa Vandet
ut av dem. Aksel klaget over at det ikke var Kvindfolkhjælp at faa, han
hadde bare en gammel Kone som hette Oline, hun vann ikke stort, men han
fik endda være glad saalænge han beholdt hende. Aksel hadde en Stund
maattet arbeide Nat og Dag i Sommer. Han kunde kanske ha faat et
Kvindfolk fra sit Hjemsted, fra Helgeland, men saa hadde han maattet
betale Reisepenger omfremt Lønnen. Det var Utgifter paa alle Kanter.
Aksel fortalte videre at han hadde overtat Opsynet over Telegraflinjen,
men det angret han litt paa. -- Slikt noget det er for Folk som Brede,
sa Geissler. -- Det er saa sandt som det er sagt! indrømmet Aksel. Men
det var de Skillingerne. -- Hvormange Kjyr har du? -- Fire. Og en Fors
Okse. Det var saa langt til Sellanraa til Oksen. --
Men en meget vigtigere Sak laa det Aksel Strøm paa Hjærte at faa tale
med Geissler om: nu var det sat Undersøkelse i Gang mot Barbro. Jo
naturligvis var det kommet op: Barbro hadde gaat her med Barn, men hun
var reist fri og frank og uten Barn herfra, hvorledes hang det sammen?
Da Geissler hørte hvad det galdt sa han kort og godt: Kom her! Han tok
Aksel med sig bort fra Husene, Geissler gjorde sig dygtig til og var som
en Øvrighet. De satte sig i Skogkanten og Geissler sa: Lat mig nu høre!
Naturligvis var det kommet op ja, hvorledes kunde det undgaaes! Det var
ikke længer frit for Mennesker i Marken og desuten var Oline kommet dit.
Hvad hadde Oline med den Sak? Ho! Og atpaa alt saa hadde Brede Olsen
gjort sig Uvenner med hende. Nu var ikke Oline længer til at komme
forbi, hun bodde paa Aastedet og kunde fritte Aksel selv ut i smaa
Skift, det var jo mistænkelige Saker hun levet for, tildels levet av, se
her var nu atter noget med den rette Lugt! I Grunden var Oline nu blit
for gammel og svak til at stelle Hus og Dyr paa Maaneland, hun burde
opgi det; men kunde hun det? Kunde hun rolig forlate et Sted hvor en saa
diger Gaate laa uopklaret? Hun greidde Vinterens Arbeide; ja hun slet
sig ogsaa igjennem i Sommer, og det var svært til Styrke hun hentet sig
bare ved Utsigten til at kunne avsløre en Datter av Brede. Sneen gik
ikke før av Marken i Vaar før Oline gav sig til at snuse omkring, hun
fandt den lille grønne Haug ved Bækken og saa straks at Torven var lagt
paa i Ruter; hun hadde ogsaa været saa lykkelig at komme over Aksel en
Dag han stod og trødde paa den lille Grav og jævnet den ned. Aksel
visste altsaa om det hele. Oline nikket med sit graa Hode at nu var det
hendes Tur!
Ikke for det, han Aksel var ikke en uvennes Mand at være hos, men han
var dygtig paaholdende og talte Ostene sine og hadde god Rede paa hver
Ulddott; Oline hadde langtfra frie Hænder. Og nu Redningen hans ifjor,
hadde Aksel vist sig som en Herremand og forskyldt hende for den?
Tværtimot, han holdt stadig fast paa sin Deling av Triumfen: Javel, sa
han, dersom at ikke Oline var kommet saa hadde han maattet ligge ute og
fryse den Natten; men han Brede hadde nu ogsaa været til god Hjælp paa
Hjemveien! Det var Takken. Oline syntes det var saa at den Almægtige
maatte fortørnes over Menneskene! Kunde ikke han Aksel ha tat en Ku paa
Baasen og leidd hende frem og sagt: Det er din Ku, Oline! Men nei.
Nu kom det sig an paa om det ikke vilde koste ham mere end som en Ku!
Sommeren utover passet Oline op hvert Menneske som gik forbi og hvisket
med dem og nikket og betrodde sig til dem. Men ikke mine Ord igjen! sa
hun. Oline var ogsaa et Par Ganger nede i Bygden. Nu begyndte det at
drive med Rygter i Marken, ja det drev som Taake, det la sig paa
Ansigterne og trængte ind i Ørene, selv Børnene som gik paa Skole paa
Breidablik begyndte at nikke med Hemmeligheter. Tilsist maatte
Lensmanden røre paa sig, maatte indberette det og faa sin Ordre. Saa kom
han med Følgesvend og Protokol til Maaneland en Dag og efterforsket og
skrev op og reiste igjen. Men tre Uker efter kom han tilbake og
efterforsket og skrev op mere, og denne Gang aapnet han en liten grøn
Haug ved Bækken og tok ut et Barnelik av den; Oline var ham en
uundværlig Hjælp, til Vederlag maatte han svare paa hendes mange
Spørsmaal og han svarte da blandt andet at Ja det kunde nok bli Tale om
at arrestere Aksel. Da slog Oline Hænderne sammen over al den
Fordærvelse hun var kommet op i her paa Stedet og ønsket sig bort, langt
bort. Men end ho Barbro? hvisket hun. -- Piken Barbro, sa Lensmanden,
hun sitter arresteret i Bergen; Retfærdigheten maa ha sin Gang, sa han.
-- Saa tok han Liket med og reiste igjen ....
Det var da ikke rart at Aksel Strøm gik i Spænding. Han hadde forklaret
sig for Lensmanden og intet nægtet: det han hadde Del i var selve Barnet
og desuten hadde han paa egen Haand gravet en Grav til det. Nu spurte
han Geissler hvorledes han videre skulde fare ad. Han maatte vel til
Byen paa meget værre Forhør og Pinsel?
Geissler var ikke længer slik Kar, nei den omstændelige Fortælling hadde
trættet ham, han dovnet av -- hvad nu Grunden kunde være, om han kanske
ikke længer hadde Aanden fra om Morgningen over sig. Han saa paa
Klokken, reiste sig fra Marken og sa: Det der maa overveies grundig, jeg
skal tænke paa det. Du skal faa mit Svar før jeg reiser!
Dermed gik Geissler.
Han kom tilbake til Sellanraa om Kvælden, spiste litt og gik tilsengs.
Han sov til langt paa Dag, sov, hvilte ut, han var vel slap efter Møtet
med de svenske Gruveeiere. Først to Dager efter laget han sig til at
reise sin Vei. Han var atter stor og overlegen, betalte rundelig og gav
lille Rebekka en blank Krone.
Isak holdt han en Tale for og sa: Det er det samme om det ikke blev
Handel nu, det kommer nok engang; foreløpig stanser jeg denne Driften
opi Fjældet. Det var nogen Børn var det, de mente at lære mig! Hørte du
at de bydde mig fem og tyve Tusen? -- Ja, sa Isak. -- Naa, vedblev
Geissler og vinket bort alle Slags Skambud og Støvgrand med Hodet, det
skader ikke Distriktet her opover at jeg stanser Driften, tværtimot, det
vil tukte Folk til at dyrke sin Jord. Men det vil mærkes i Bygden
dernede. Det kom jo adskillig med Penger ind i Sommer, det blev fine
Klær og Grynmelsgrøt til nogen hver; nu er det Slut. Se, Bygden kunde
gjærne ha været Venner med mig, saa vilde det kanske ha gaat anderledes.
Nu er det jeg som raader!
Han saa nu ikke ut til at raade over meget allikevel da han gik, han bar
litt Niste i Haanden og hadde en Vest som ikke længer var rent hvit. Nu
hadde kanske hans gode Kone utstyret ham til denne Tur for Resten av de
firti Tusen hun engang fik, Gud vet om det ikke var saa. Men nu kommer
han snau hjem!
Han glemte ikke at gaa indom Aksel Strøm paa Nedturen og gi ham Besked:
Jeg har tænkt over det, sa han, Saken er altsaa løpende, du kan
ingenting gjøre nu. Du blir indkaldt til Forhør og maa forklare dig ....
Bare almindelig Prat, Geissler hadde kanske ikke tænkt det Spor paa
Saken. Og Aksel sa motfalden Ja til alt. Tilslut blusset Geissler op til
en mægtig Mand igjen, han rynket Brynene og sa grublende: Det skulde da
være om jeg kunde møte op i Byen og være tilstede? -- Ja dersom at
Dokker kunde det! utbrøt Aksel. -- Geissler avgjorde det i næste
Øieblik: Jeg skal se om jeg faar Tid, men jeg har saa meget at ivareta
sørpaa. Men jeg skal se om jeg faar Tid. Farvel for idag. Jeg skal sende
dig de Redskaperne!
Geissler gik.
Var det nu hans siste Tur i Marken?


VI

Resten av Arbeiderne kommer ned fra Fjældet, Driften er stanset. Nu
ligger Fjældet dødt igjen.
Nu er ogsaa Stenfjøset paa Sellanraa færdig. Det har faat det foreløpige
Torvtak paa for Vinteren, det store Hus inddeles i Rum, lyse Rum, en
vældig Salon i Midten og store Kabinetter paa hver av Enderne, ja det er
som for Mennesker. Isak bodde engang her paa Stedet i en Torvgamme
sammen med nogen Gjeiter: nu er det ingen Torvgamme mere paa Sellanraa.
De indreder med Spiltaug, Baaser og Binger. For at faa det fort færdig
er de to Murere fremdeles med, men Gustaf kan ikke med Træarbeide, sier
han, og skal derfor reise. Gustaf har været en herlig Gut paa Muren og
har løftet som en Bjørn; om Kvældene har han været til Glæde og
Opmuntring for alle og spillet Mundspil og han har desuten hjulpet
Kvindfolkene med at bære tunge Hølker til og fra Elven; men nu skal han
reise. Nei han kan ikke med Træarbeide, sier han. Det er som han absolut
vil avsted.
Du kunde vel være til imorgen, sier Inger. -- Nei han har ikke mere
Arbeide her og nu faar han desuten Følge over Grænsefjældet med de siste
Gruvearbeidere. -- Hvem skal nu hjælpe mig med Hølkerne? sier hun og
smiler vemodig. -- Det har den raske Gustaf straks Raad for: han nævner
Hjalmar. Og Hjalmar det var den yngste av de to Murere, men ingen av dem
var ung som Gustaf og ingen slik som han. -- Nei han Hjalmar! svarer
Inger foragtelig. Men pludselig tar hun sig i det og vil hidse Gustaf og
sier: Jaja, han Hjalmar er ikke værst. Og han synger saa pent paa
Stenen. -- En Støver! erklærer Gustaf uten at hidses. -- Men han kunde
vel være Natten over? -- Nei. Saa vilde Følget gaa ifra ham.
Aa nu var vel Gustaf begyndt at bli træt av det. Det var brillant at
nappe hende midt for Næsen paa alle Kameraterne og ha hende det Par Uker
han var paa Stedet; men nu skulde han herfra, til andre Arbeider, kanske
til en Kjærest derhjemme, det var nye Utsigter. Kunde han gaa her og
drive for Ingers Skyld? Han hadde saa god Grund til at avbryte at hun
selv maatte forstaa det; men hun var blit saa dristig, saa ansvarsløs,
hun brydde sig om ingenting. Det hadde ikke varet saa længe mellem dem
nei, men det hadde varet Murarbeidet ut.
Inger gaar sandelig og er trist, ja hun er saa vildfarende trofast at
hun sørger. Det er ikke saa godt for hende, hun er uten Skaperi og uten
Forlorenhet forelsket. Nei hun skammer sig ikke over det, hun er et
kraftig Kvindfolk fuld av Svakhet, nu følger hun Naturen omkring sig,
hun har Høstglød. Mens hun staar og lager istand Niste til Gustaf bølger
hendes Bryst av Følelser. Hun tænker ikke over om hun har Ret til det
eller om det er Fare ved det, hun gir bare efter, hun er blit morsk
efter at smake, efter at nyte. Isak kunde løfte hende i Taket og stampe
hende ned i Gulvet engang til, -- javel, men hun barer sig ikke.
Hun gaar ut med Nisten og leverer den.
Nu hadde hun sat en Hølke tilrette ved Trappen, om Gustaf skulde ville
bære med hende til Elven for siste Gang. Hun vil kanske si ham noget,
kanske stikke til ham et eller andet, Guldringen, Gud vet, hun var
troendes til alt. Men det maatte vel ha en Ende, Gustaf takker for
Nisten, sier Farvel og gaar. Og gaar.
Der staar hun.
Hjalmar! roper hun høit, aa saa unødig høit. Det er som om hun jubler
paa Trods -- ja eller er i Nød.
Gustaf gaar ....
Høsten utover foregaar nu det sædvanlige Arbeide i hele Marken, like ned
til Bygden, Poteten takes op, Kornet berges ind, Storfæet blir sluppet
paa Jordet. Det er otte Nybygg og alle Steder har de det travlt, men paa
Handelsstedet Storborg har de ikke Dyr og ikke grønt Jorde, de har bare
Have, og ellers saa har de heller ingen Handel mere, og ingen har det
travlt der.
Paa Sellanraa har de en ny Rotfrugt som heter Turnips, den staar grøn og
kolossal paa sin Myrteig og duver med Bladene, men det er ikke Raad at
holde Kjyrene borte fra den, de bryter ned alle Gjærder og stormer
bæljende ind. Nei saa maa Leopoldine og lille Rebekka de maa gjæte for
Turnipsmyren, og lille Rebekka hun gaar med en stor Vie i Haanden og er
svær til at jage Kjyr. Farn arbeider i Nærheten og nu og da kommer han
og kjender paa Hænderne hendes og paa Føtterne hendes og spør om hun
fryser. Leopoldine som er stor og voksen snart hun gaar og binder Hoser
og Votter til Vinters mens hun gjæter. Hun er født i Trondhjem og kom
til Sellanraa fem Aar gammel, Erindringen om en stor By med mange
Mennesker og en lang Reise med Dampskib glider nu mere og mere ut i det
Fjærne for hende, hun er et Markens Barn og kjender ikke mere nogen
anden stor Verden end Bygden dernede hvor hun har været til Kirken nogen
Ganger og hvor hun blev konfirmeret ifjor.....
Og nu er det de tilfældige Gjøremaal som mælder sig, saaledes Veien
nedover som er lite fremkommelig paa et Par Steder. Da Jorden endnu er
tien gaar Isak og Sivert en Dag og begynder at grøfte Veien. Det er to
Myrstykker som skal tørlægges.
Aksel Strøm har lovet at være med paa dette Arbeide fordi ogsaa han har
Hest og har Bruk for Veien; men nu fik Aksel saa nødvendig Ærend til
Byen -- hvad i Alverden han skulde der, men det var et aldeles nødvendig
Ærend, sa han. Men han har faat sin Bror paa Breidablik til at møte i
sit Sted paa Veiarbeidet. Han heter Fredrik.
Denne Mand er ung og nygift, en letlivet Kar som kan si en Spøk og være
like god for det; Sivert og han ligner hverandre. Nu var Fredrik indom
sin nærmeste Grande Aronsen paa Storborg da han kom opover imorges og er
derfor optat av alt det Handelsmanden hadde sagt. Det begyndte slik at
Fredrik vilde ha en Tobaksrul. Jeg skal forære dig en Tobaksrul naar jeg
faar han, sa Aronsen. Naa, saa har Dokker ikke Tobak? Nei, og ikke vil
jeg ha han, det er ingen til at kjøpe han. Hvad du tror jeg tjener paa
en Tobaksrul? Aronsen hadde nok været i et farlig Lune, han fandt sig
likefrem narret av det svenske Gruveselskap: nu hadde han nedsat sig her
i Marken for at handle og saa stanset Driften!
Fredrik smiler lunt av Aronsen og har ham tilbedste: Nei han har da ikke
gjort det Slag med Jorden sin! sier han, og han har ikke engang Foder
til Dyrene sine, han kjøper det! Han var paa mig om at faa kjøpe Høi.
Nei jeg hadde ikke Høi at sælge. Naa, du trænger ikke Penger! sa han
Aronsen. Han tror det er ett og alt at ha Penger, han drev en
Hundredekroneseddel paa Disken og sa: Penger! Ja Penger er godt! sa jeg.
Det er bom konstant! sa han. Han er akkurat som han viser sig ørlite
naragtig medkvart, og Konen hans hun gaar med Lommeur paa sig til
Hverdags -- hvad det nu kan være for indstændige Klokkeslæt hun skal
huske paa.
Sivert spør: Snakket ikke han Aronsen om en som hette Geissler? -- Jo.
Det var en som ikke vilde sælge Fjældet sit, sa han. Han Aronsen var
rasende: en avsat Lensmand, sa han, kanske eier han ikke en Femkrone i
Boka, han skulde været skutt! Dokker skal nu bie ørlite, sa jeg, saa
sælger han vel senere. Nei, sa han Aronsen, det skal du ikke vør at tro.
For det skjønner vel jeg som er Handelsmand at naar den ene Parten
sætter paa to Hundrede og femti Tusen og den andre Parten byr fem og
tyve Tusen saa er det formeget som staar dem imellem, det blir ingen
Handel. Men Lykke paa Reisen! sa han Aronsen, jeg var bare tilfreds jeg
aldrig hadde sat min Fot i dette Hullet med mig og mine! Ja Dokker
tænker nu vel ikke paa at sælge? spurte jeg. Jo, svarte han, det er net
hvad jeg tænker paa. Denne Myrmarken, sa han, dette Hullet og denne
Ørken! Jeg tar ikke ind en Krone paa hele Dagen mere, sa han.
De lo av Aronsen og hadde ingen Medynk med ham. -- Tror du han sælger?
spurte Isak. -- Ja det lét han om. Og nu har han alt skilt sig med
Drengen. Ja det er en artig og konstig Mand han Aronsen, det er visst!
Han skiller sig med Drengen som kunde arbeide med Vinterveden og kjøre
hjem Høi med hans egen Hest, men han beholder Fuldmægtigen! Det er nok
sandt, han sælger ikke for en Krone om Dag mere, for han eier ikke Varer
i Bua; men hvad skal han saa med Fuldmægtigen? Minders det er av
Stormægtighet og Overmagt: at han maa ha en Mand til at staa ved Pulten
og skrive i store Protokoller. Hahaha, ja det er net som han skulde være
ørpitterlite galen han Aronsen!
De tre Mænd arbeider til Middags, spiser av sine Matskræpper og prater
en kort Stund. De har sine Ting at drøfte, Markens og Nybyggenes Ve og
Vel, det er ikke Smaatterier, men de behandler dem med Sindighet, de er
rolige, deres Nerver er uslitte og gjør ikke det de ikke skal. Nu
begynder Høsten, det tier overalt i Skogen omkring, Fjældene staar der,
Solen staar der, i Kvæld vil Maane og Stjærner komme, alt er faste
Forhold, det er fuldt av Venlighet, en Favn. Her har Menneskene Tid til
at hvile i Lyngen, med en Arm til Hodepute.
Fredrik taler om Breidablik, at han har ikke faat gjort stort dernede
endda. -- Jo, sier Isak, du har gjort meget alt, det saa jeg da jeg var
nedover. -- Denne Ros fra den ældste i Marken, Kjæmpen selv, glædet vel
Fredrik, han spør ærlig: Synes Dokker det? Nei det skal bli bedre
senere. Jeg blev saa borthæftet iaar, Stuen skulde flies, hun var læk og
holdt paa at fare ilde; Høihuset maatte jeg rive og sætte op igjen;
Fjøsgammen var forliten, jeg har nu baade Ku og Kvige som at ikke han
Brede hadde i sin Tid, sier Fredrik stolt. -- Trives du her? spør Isak.
-- Ja jeg trives og Konen min hun trives, hvorfor skulde vi ikke det?
Det er vidt omkring hos os, vi kan se opover og nedover Veien. Den lille
Lunden ved Husene er pen, synes vi, der er Bjørk og Selje, jeg skal nu
plante mere paa andre Siden av Tunet naar at jeg faar Tid. Det er
storveies saa Myren har tørket bare siden i Vaar da jeg grøftet, det
kommer nu an paa tilaars hvad som monne vokse paa hende! Jo trives? Naar
at Konen og jeg har Hus og Hjem og Jord? -- Naa, skal det være bare
dokker to? spør Sivert underfundig. -- Nei, vet du, det kan hænde at vi
blir flere, svarer Fredrik muntert. Og naar vi snakker om at trives saa
har jeg aldrig set Konen min saa trivelig som nu.
De arbeider tilkvælds; nu og da retter de Ryggen og snakker med
hverandre: Naa, saa fik du ikke Tobak? spør Sivert. -- Nei, og det er
jeg like sæl med, svarer Fredrik. Jeg bruker ikke Tobak. -- Bruker du
ikke Tobak? -- Nei. Men jeg vilde bare gaa indom han Aronsen og høre
hvad han sa. -- Da lo begge Skøierne og hadde Moro.
Paa Hjemveien er Far og Søn faamælte som sædvanlig, men Isak maa ha
tænkt ut noget, han sier: Du, Sivert? -- Ja? svarer Sivert. -- Nei det
var ikke noget. -- De gaar en lang Stund, saa taler Farn igjen:
Hvorledes kan han Aronsen handle naar han ikke eier Varer? -- Nei,
svarer Sivert. Men her er nu ikke saa mange Mennesker i Marken at ha
Varer til. -- Naa, mener du det? Neinei, det er vel saa! -- Sivert
forundrer sig litt over disse Ord. -- Farn fortsætter: Her er bare otte
Nybygg, men det kan nu bli flere og flere. Nei jeg vet ikke. -- Sivert
forundrer sig endda mere; hvad tænker Farn paa? Ingenting? Far og Søn
gaar en lang Stund igjen og er næsten hjemme. -- Hm. Hvad du tror han
Aronsen vil sætte paa for Stedet sit? spør den Gamle. -- Det var nu det!
svarer Sivert. Vil du kjøpe det? sier han for Spøk. Men med ett gaar det
op for ham hvor Farn vil hen: det er Eleseus den Gamle tænker paa. Aa
han har vel aldrig glemt ham, men tænkt like saa trutt paa ham som Morn,
bare paa sin egen Maate, nærmere Jorden, ogsaa nærmere Sellanraa. --
Prisen er vel overkommelig, sier Sivert da. -- Og naar Sivert sier saa
meget da skjønner Farn paa sin Side at han er blit forstaat, og som om
han er rædd for at ha været for tydelig gaar han straks over til at si
et Par Ord om Veiarbeidet, at det var godt de hadde det ifra sig.
I et Par Dager stak Sivert og hans Mor sine Hoder sammen og raadslog og
hadde meget at hviske om og skrev endog et Brev; da Lørdagen kom fik
Sivert Lyst til at gaa til Bygden. -- Hvad du skal nedi Bygden nu igjen
og rænde Støvlerne i Filler? spurte Farn dygtig forarget -- aa mere
morsk i Ansigtet end naturlig var, han skjønte nok at Sivert skulde paa
Posthuset. -- Jeg skal til Kirken, svarte Sivert. -- Det fandtes ikke
bedre Grund. Farn sa: Ja hvad det kunde være!
Men naar Sivert skulde til Kirken saa kunde han spænde for og ta lille
Rebekka med. Lille Rebekka hun kunde sandelig faa denne Fornøielsen for
første Gang i Livet, hun hadde været saa dygtig til at gjæte for
Turnipsen og var i det hele tat Perlen og Knoppen av alle paa Gaarden,
det var hun. Det blev spændt for, og Rebekka fik Tausen Jensine med til
Følge -- hvilket Sivert ikke motsatte sig.
Mens de er borte hænder det at Fuldmægtigen paa Storborg kommer opover
Marken. Hvad nu? Nei ingen stor Ting, bare at en Fuldmægtig, en
Andresen, kom gaaende, han skal op paa Fjældet en Tur, hans Chef har
sendt ham. Mere er det ikke. Og det gaar intet større Ryk gjennem
Menneskene paa Sellanraa ved denne Hændelse, det er ikke som i gamle
Dager da en Fremmed var et sjældent Syn paa Nybygget og Inger blev mere
eller mindre altereret. Nei Inger hun er gaat i sig selv igjen og er
stille.
En aparte Ting den Andaktsboken, en Veileder, ja en Arm omkring Halsen!
Naar Inger hadde været slipphændt med sig selv og gaat sig vild i
Bærmarken fandt hun hjem igjen ved Mindet om Kammerset og Andaktsboken,
for Tiden var hun atter nedsænket og gudfrygtig. Hun husker de Aar for
længe siden da hun sydde og stak sig paa en Naal og sa: Fan! Det lærte
hun av sine Medsøstre ved det store Skrædderbord. Nu stikker hun sig paa
en Naal og blør og suger Blodet av i Taushet. Det skal ikke liten
Overvindelse til at omvende sig saa. Og Inger gik endda videre. Da alle
Arbeiderne var forsvundne og Stenfjøset var færdig og hele Sellanraa
igjen laa forlatt da hadde Inger en Krise og graat meget og slet ondt.
Hun lastet ingen anden end sig selv for sin Fortvilelse og hun var dypt
ydmyg. Bare hun kunde tale med Isak og lette sit Sind, men det gjorde
ingen paa Sellanraa, at de talte om sine Følelser og bekjendte noget.
Saa bad hun Manden svært omhyggelig ind til Maaltiderne og gik like bort
til ham og bad ham istedet for at rope fra Dørhellen, og om Kvældene saa
hun over Klærne hans og satte i Knapper. Men Inger gik endda videre, en
Nat reiste hun sig paa Albuen og sa til Manden: Du Isak? -- Hvad det er?
spør Isak. -- Naa, er du vaken? -- Ja? -- Nei det var ikke noget, sier
Inger. Men jeg har ikke været som jeg skulde. -- Hvad? spør Isak. Det
undslap ham og han kom sig paa Albuen han ogsaa. De laa og talte videre;
hun er nu allikevel et makeløst Kvindfolk og har et fuldt Hjærte: Jeg
har ikke været som jeg skulde imot dig, sier hun. Det gjør mig saa ondt!
-- Disse enkle Ord rører ham, rører Kværnkallen, han vil sandelig trøste
Inger, han forstaar ikke selve Saken, men han forstaar bare at det er
ingen som hun: Det skal du ikke vør at graate for, sier Isak, for det er
ingen som er som vi skal! -- Naa. Neinei, svarer hun taknemmelig. Aa
Isak han hadde slikt sundt Skjøn paa Tingene, han rettet dem op naar de
hældet. Hvem er som vi skulde være? Han hadde Ret, selve Hjærtets Gud,
han som endda er Gud, er jo ute paa Æventyr, og vi kan se det paa ham,
Vildstyringen: den ene Dag duver han i en Rosendynge og slikker sig om
Munden og husker sig, den næste Dag har han traadt en Torn i Foten og
drager den ut igjen med et desperat Ansigt. Dør han av det? Ikke Spor,
han er like god. Det skulde se vakkert ut om han døde.
Det rettet sig med Inger ogsaa, hun kommer over det, men hun vedblir med
sine Andaktsstunder og finder tryg Barmhjærtighet i dem. Inger er
flittig og taalmodig og god hver Dag, hun kjender Isak fra alle andre
Mandfolk og ønsker sig intet andet end han. Naturligvis er han ingen
Støver og Sanger til det Ytre, men han er bra nok, ho, det skulde hun
mene! Og det sandes igjen at Gudsfrygt med Nøisomhet er en stor Vinding.
Nu kom denne lille Fuldmægtig fra Storborg, denne Andresen, han kom til
Sellanraa om Søndagen, og Inger blev ikke altereret, det var langt ifra,
hun gad ikke engang selv gaa ind med en Mælkekum til ham, men da ikke
Tausen var hjemme sendte hun Leopoldine med den. Og Leopoldine bar jo en
Mælkekum godt nok og sa Værsaagod og blev rød i Ansigtet, endda hun
hadde Søndagsklær paa og intet hadde at undse sig for. -- Tak, det er
altfor meget! sa Andresen. Er Far din hjemme? sa han. -- Ja han er vel
ute enkvar Stædn. -- Andresen drak og tørket sig med Lommetørklædet og
saa paa Klokken. Er det langt op til Gruverne? sa han. -- Nei. Det er en
You have read 1 text from Norwegian literature.
Next - Markens grøde, Anden del - 06
  • Parts
  • Markens grøde, Anden del - 01
    Total number of words is 5262
    Total number of unique words is 1325
    49.9 of words are in the 2000 most common words
    65.9 of words are in the 5000 most common words
    74.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Anden del - 02
    Total number of words is 5313
    Total number of unique words is 1223
    52.4 of words are in the 2000 most common words
    70.8 of words are in the 5000 most common words
    78.1 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Anden del - 03
    Total number of words is 5324
    Total number of unique words is 1321
    49.0 of words are in the 2000 most common words
    67.2 of words are in the 5000 most common words
    76.1 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Anden del - 04
    Total number of words is 5148
    Total number of unique words is 1288
    50.5 of words are in the 2000 most common words
    68.3 of words are in the 5000 most common words
    76.3 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Anden del - 05
    Total number of words is 5303
    Total number of unique words is 1296
    51.9 of words are in the 2000 most common words
    69.1 of words are in the 5000 most common words
    77.3 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Anden del - 06
    Total number of words is 5115
    Total number of unique words is 1325
    47.9 of words are in the 2000 most common words
    64.3 of words are in the 5000 most common words
    73.7 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Anden del - 07
    Total number of words is 5203
    Total number of unique words is 1332
    49.0 of words are in the 2000 most common words
    65.6 of words are in the 5000 most common words
    74.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Anden del - 08
    Total number of words is 5217
    Total number of unique words is 1354
    48.8 of words are in the 2000 most common words
    66.3 of words are in the 5000 most common words
    75.1 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Anden del - 09
    Total number of words is 5387
    Total number of unique words is 1237
    52.2 of words are in the 2000 most common words
    71.9 of words are in the 5000 most common words
    80.5 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Anden del - 10
    Total number of words is 5173
    Total number of unique words is 1302
    49.9 of words are in the 2000 most common words
    65.2 of words are in the 5000 most common words
    74.2 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Markens grøde, Anden del - 11
    Total number of words is 2813
    Total number of unique words is 882
    51.8 of words are in the 2000 most common words
    67.1 of words are in the 5000 most common words
    73.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.