Luftseilerens Skat - 05

Total number of words is 4865
Total number of unique words is 1273
49.8 of words are in the 2000 most common words
68.0 of words are in the 5000 most common words
77.5 of words are in the 8000 most common words
Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
Saa sprang Sir Ralph op: „Det var en idé! At jeg ikke har tænkt paa det
før!“
„Naada?“
„Jo, hvorfor kan jeg ikke ta begge gutterne mine med mig istedenfor at
la dem bli hjemme i ferierne?“
Longley mente det nok kunde være en morsom plan; men de maatte jo huske
paa Schultz og hans komplot, som nok ikke vilde vike tilbake for noget,
naar det gjaldt at vinde paa dem. Saa de burde vel være litt forsigtige.
Det var jo en risiko ved at ta gutterne med.
Det var det nok, mente Sir Ralph ogsaa. „Men jeg tror ikke vi behøver
tænke saa meget paa den. Deres far har utsat sit liv for fare rundt om i
verden, og de har desuten begge bestemt sig til at bli soldater. Jeg har
nok ogsaa tænkt paa at vi vil komme ut for litt av hvert fra professor
Schultz og hans kamerater. Men saadan en reise vilde jo være umaadelig
opdragende for gutterne, ikke sandt, Longley?“
„Naturligvis; men la os drøfte saken med Dale.“
De gik øieblikkelig til ham, og da han hadde hørt hvad det gjaldt, sa
han at han syntes det var en storartet anledning, som gutterne ikke
burde la gaa fra sig. „Ta dem med! Naturligvis er der risiko ved det,
men jeg haaber da vi skal kunne passe paa dem. Og om de to gutterne blir
med, vil det ikke gjøre stor forskjel i tyngden. En ypperlig plan synes
jeg det er!“
„Det glæder mig uhyre at De ser det slik,“ svarte Sir Ralph. Og dermed
var det bestemt at gutterne skulde være med. „Men det skal være en
hemmelighet,“ sa han, „jeg vil la de smaa slyngler faa denne store
overraskelse i aller sidste øieblik.“
Dale saa paa klokken. „Klokken er fire. Da maa vi være temmelig nær vort
bestemmelsessted. Si mig, Sir Ralph, De vet vel om der er noget i
nærheten av skolen som vi kan bruke som landemerke?“
„Skolen selv er en stor, hvit bygning med et taarn i midten, og ligger
for sig selv i en park. Saa den skal jeg nok kunne kjende igjen.“
„Det er udmerket,“ svarte Dale. „Har De noget imot at holde utkik
gjennem taarnvinduerne? Vi flyver fremdeles over nogen skyer, men jeg
vil snart dale litt.“
Sir Ralph stillet sig ved vinduet og stirret ut.
„Apropos,“ sa Dale, „mon der er et sted i nærheten av skolen hvor det
gaar an at lande?“
„Like foran hovedbygningen er der en stor, aapen græsslette,“ svarte Sir
Ralph, „netop hvad De behøver, skulde jeg tro?“
„Udmerket! Vi burde kunne komme fint ned der.“
Dale begyndte nu at styre aeroplanet litt nedover og at flyve nærmere
jorden, samtidig som han signaliserte til Kerr om at sagtne farten. Han
forklarte Sir Ralph hvorledes det var mulig med en slik flyvemaskine at
holde ret kurs i luften ved hjælp av kart og kompas. Krydsende nedover
gled aeroplanet tilsyneladende let og uten anstrengelse. Dale gav agt
paa høidemaaleren, og Sir Ralph saa hele tiden ut gjennem vinduet.
Pludselig ropte han at han kunde se jorden tydelig.
„Vi er bare 3500 fot nu,“ sa Dale, „jeg tænker --“
Sir Ralph avbrøt ham: „Ret foran os! Sandelig er vi ret foran skolen.
Aldeles sikkert!“
Dale bad Longley ta styrehjulet et øieblik, og gik bort til vinduet hvor
Sir Ralph stod.
Like foran dem, men endnu langt borte, laa en liten hvit firkant
indfattet i grønt.


KAPITEL VIII.
Ved Sandholme skole.

„Det der er skolen, den lille firkantede flekken,“ sa Sir Ralph. Han og
Dale stod og saa ut av vinduet. „Til høire for den, over trærne, er
landsbyen og kirken. Jeg kjender mig godt igjen.“
„La os se paa klokken,“ sa Dale og vendte sig om. „Ved Jupiter! vi skal
være nede bare nogen faa minutter over de to timer. Det er ikke daarlig.
Tre hundrede km. paa vel to timer.“
„Ypperlig!“ erklærte Sir Ralph. „Jeg synes dere kan være stolte av at ha
styrt aldeles rigtig bare ved hjælp av kart og kompas. Og Kerr med
motorerne sine -- han burde nu ogsaa ha sin blomsterbuket.“
Dale og Longley lo, men Kerr som fremdeles var beskjæftiget med sit,
hadde ikke hørt bemerkningen.
Dale tok nu hjulet fra Longley. „Jeg maa slaa vingerne ut igjen,“
forklarte han. „De maa ha betydelig mere omfang naar vi skal lande.“
„Nu er vi gaat ned til 80-90 km. i timen,“ meldte Longley, som hadde
holdt øie med hurtighetsmaaleren.
De saa nu tydelig skolebygningen inde i den statelige park. „70 km.
i timen,“ lød det fra Longley.
Dale dreiet hjulet til venstre og forberedte sig til nedstigningen.
„Der er sletten jeg talte om,“ sa Sir Ralph til Dale. „Det er en stor,
aapen slette.“
„Ja, den vil passe udmerket. Vi vil faa plads til at lande midt imot
hovedbygningen. Umulig at faa det heldigere.“
Med endnu en dreining av hjulet svinget aeroplanet rundt, saa façaden av
huset laa ret imot dem, og neppe 1000 fot nedenfor dem. Saa
signalisertes der til Kerr: „Slaa begge motorerne av.“
Det blev en underlig stilhet da motorerne pludselig tidde stille.
Samtidig dukket forenden kjendelig nedover, idet Dale opererte med
høideroret. Longley og Sir Ralph stod nu begge ved en av sidevinduerne
for ikke at skygge for Dale i det kritiske øieblik under landingen.
Takene paa skolebygningerne var ret under føtterne paa dem.
„Se,“ hvisket Sir Ralph for ikke at forstyrre Dale; „bestyreren har
sikkert faat mit telegram, siden han har faat alle gutterne ut paa
terrassen for at vente paa os. Og alle lærerne ogsaa!“
Med sikre, nydelige bevægelser førte Dale aeroplanet ned mot jorden, og
slog samtidig over det haandtak som førte „skiene“ ned i stilling. De
andre hadde bare en fornemmelse av at synke bløtt nedover mot marken.
Nu var de bare 100 fot fra jorden; nu ikke mere end 50. Aldeles støtt
gled de i spiraler nedover.
I det samme hjulene under skiene rørte jorden, rullet aeroplanet let
fremover et litet stykke, og stod saa stille paa græsplænen bare nogen
faa meter fra gutterne som stod opstillet, stumme av forbauselse.
„Bravo!“ ropte Sir Ralph og grep Dales haand. „Den landingen var
finfin.“
„Ikke saa værst,“ svarte flyveren. „Men efter denne tørn maa jeg ha mig
en cigaret.“
Nu kom ogsaa Kerr frem og fik sine fortjente komplimenter. Han la
ansigtet i sine mest smilende rynker, og forlangte ogsaa sin cigaret.
„Disse motorerne vil vi ikke faa stort bryderi med,“ sa han rolig; „de
vil gi os al den kraft vi behøver.“
„Hvem vil saa gaa iland?“ spurte Dale leende.
„Se bare ut,“ ropte Sir Ralph, „hele flyvemaskinen er beleiret av en
bande med gutter.“
„La os bare komme ut,“ mente Longley, „ellers styrter de ind til os.“
Han aapnet døren og satte stigen ut. Ikke før kom døren op, før der
hørtes et Babel av guttestemmer. De skrek og hujet og ropte hurra.
„De maa først ut, Sir Ralph,“ sa Longley.
„Ja ja, jeg skjønner jeg er utset til offeret,“ sa han leende.
I det samme han satte foten paa stigen, lød der et øredøvende: „Hurra
for Sir Ralph Girdlestone!“
Sir Ralph stod smilende paa stigen og viftet med hatten. Saa gik han ned
av stigen, fulgt av de tre andre. Hurrarop paany. Disse steg da de fik
øie paa Dale, som gutterne kjendte fra billeder i aviserne.
Idet de kom ned, trængte to gutter sig ivrig frem i trængselen. „Hallo,
far!“ ropte den ene, en slank gut med Sir Ralphs graa øine. Like efter
ham kom en mindre gut med briller, litt blek og forlæst at se paa, men
med et meget intelligent ansigt.
„Sandelig min hat!“ fik den ældste støtt frem. „Make til aeroplan!“
Sir Ralph forestillet dem leende for de andre: „Dette er altsaa mine to
gutter. Jack, 16 aar gammel, lever bare for lek og sport. Ikke sandt,
din slyngel? Og her er Tony, 14 aar gammel. Han er slik en læsehest,
at han alt vet mere end sin far.“
Nu kom bestyreren frem og hilste paa Sir Ralph, og blev præsentert for
de andre, mens han lykønsket dem alle med den storartede flyvning.
De blev invitert til te i den store spisesal, hvor de passiarte med
bestyreren og ivrig diskuterte flyvningens fremtid. Sir Ralph spøkte med
gutterne sine. De blev ogsaa snart venner med den godmodige Kerr, som
svarte saa fort han kunde paa alle deres mange spørsmaal.
Naturligvis var Jack og Tony dagens misundte hovedpersoner blandt
skolegutterne. Rygtet om at de skulde faa flyve med tilbake til
Langley-sletten, var alt sivet ut.
Efter teen delte Dale, Longley og Kerr skolegutterne mellem sig i
partier og tok dem med op i aeroplanet, hvor de viste og forklarte dem
alting. Sir Ralph var blit igjen inde for at hjælpe sine gutter med
forberedelser til reisen. Nu viste de sig paa terrassen alle tre, og et
par bud gik efter dem med deres bagage.
Skolegutterne lo og ropte hurra da de saa dem komme imot aeroplanet.
„Reise hjem i ferierne i et aeroplan med bagage og alt! Er ikke det
storartet, saa vet jeg ikke,“ ropte Jack Girdlestone, idet han blev
omringet av en flok kamerater som vilde si farvel.
„Ja, er du noget til mand, Jack, saa faar du Dale til at flyve den
flyvemaskinen over til os igjen i næste semester og ta en tur med os
allesammen,“ sa en av dem.
„Intet mindre end en serie med luftreiser,“ bemerket Sir Ralph. „Jeg
skal selvfølgelig forebringe saken for Dale. Men kom nu, din slyngel,“
sa han til Jack og grep ham i armen.
Gutterne trængte sig rundt om aeroplanet for at se avreisen, og sendte
ut en ny lattersalve da de saa tjenerne klatre værdig opover stigen med
bagagen som de satte indenfor døren.
Saa kom avskeden. „Alle mand ombord!“ ropte Sir Ralph spøkende. Alle gik
op over stigen, og Kerr som gik sidst, lukket skyvedøren igjen.
De to gutter løp frem og saa ut gjennem vinduerne. Derfra kunde de se
kameraterne nede paa marken, og fik anledning til nok en avskedshilsen
med vifting og vinking.
Imidlertid hadde Dale og Kerr indtat sine pladser. Og mens Jack og Tony
fremdeles stod og stirret ut gjennem vinduerne, blev pludselig gutterne,
lærerne og terrassen borte for dem. De vendte sig om i største
forbauselse og fik se Dale staa ved styrehjulet og le til dem.
„Sandelig min hat!“ gispet Jack; „vi har startet, har vi ikke, hr.
Dale?“
Gutterne fór tilbake til vinduerne igjen, og saa jorden bli trukket
langsomt bort under dem. Jack ropte igjen: „Vi flyver! Vi er oppe i
luften!“
Gutterne rendte om for at se paa alt og faa forklaring paa alt mulig.
Litt efter litt saa de skolen som en lang, hvit leketøisbygning, og
menneskene som smaa figurer spredt omkring den.
„Hvor toskete folk ser ut naar man ser dem fra en slik høide,“ erklærte
Jack overlegent.
„De ser ut som smaa svarte pinder med en liten klat hvit maling i
toppen,“ sa Tony.
Dale maatte le. „Ja, den lille hvite klatten, det er ansigterne deres
naar de staar og stirrer op paa os.“
Aeroplanet steg og steg. Da viseren stod paa 7500 fot, blev et slør av
lette, uldne skyer trukket mellem aeroplanet og jorden. De fór avsted i
det aapne rum.
Longley var ogsaa nu meget interessert i hvor sterkt de kunde øke
farten. „Nu har vi viseren paa 160 km.,“ meldte han. „Jeg vilde gi den
endda et litet puf, og saa stoppe, Dale.“
Flyveren nikket samtykkende. „Nu har vi naadd 180 i timen!“ Longley
maatte rope for at overdøve larmen, og tilføiet saa til Sir Ralph: „Den
_kan_ endda litt til; men vi vil ikke drive den længer den første dag.“
Litt senere foreslog Dale at sagtne farten litt igjen. „Tilbake til 150
i timen. Det kan være nok for resten av turen.“ Han øket igjen
vingeomfanget; det voldsomme tryk av luften mot skroget blev svakere,
og vindens tuten døde litt efter litt bort.
Det begyndte nu at bli tusmørkt, saa Kerr hadde skrudd paa lys i den
elektriske lampe som hang mellem begge motorerne. Paa styreplatformen
blev ogsaa en lampe tændt og kastet et klart lys over kompasset og
kartet.
„Nu har vi fløiet i halvanden time,“ meldte Dale. „Jeg tror jeg vil dale
litt nu; det kan ikke være længe før vi har Langley-sletten isigte.“
„Men vil De kunne se at lande?“ spurte Tony. „Det vil være mørkt om en
halv time.“
„Vi vil faa lys som kan lede os under selve nedstigningen,“ svarte Dale.
„Der er en lyskaster paa fabriktaket; jeg har latt den sætte op der til
flyvesignal.“
Aeroplanet sank nu temmelig hurtig. Da de var henimot 3000 fot fra
jorden, kaldte Longley gutterne over til et av sidevinduerne. De saa i
den retning han pekte, og fik i det fjerne, dypt nede, øie paa en
samling av smaa, blinkende lys, som sendte en fin, hvit dis op i luften.
„Fromesgate -- jeg saa det netop paa kartet. Og det ligger ikke mere end
45 km. fra vor slette. Vi skal snart være der nu,“ tilføiet Longley.
„Du har ret, Longley. Vi gaar like paa stedet,“ ropte Dale straks efter.
Gutterne skyndte sig over til det forreste vindu hvor Sir Ralph stod.
Midt for aeroplanet, men tilsyneladende endnu langt borte, pekte en tynd
stang med et klart, hvitt lys op i luften. Det var lyskasteren paa
fabriktaket.
„Staa rolige her hos mig nu,“ sa Sir Ralph til gutterne. „Dale og
Longley vil ha sin fulde hyre med at faa aeroplanet ned i mørke.“
Farten sagtnet. Pludselig saa de lyskasteren forandre plads og bevæge
sig til høire for dem. Sir Ralph forklarte at Dale styrte til venstre
for at kunne gjøre en halvcirkel og lande paa den aapne slette bak
fabrikken.
Lyskasteren straalte klarere og klarere. Aeroplanet styrte nu ret imot
fabrikken. Pludselig fik Tony øie paa en liten klar, rød flamme i
nærheten av lyskasteren, men længer nede. „Hvad er det?“ spurte han
hviskende.
„Et baal,“ svarte Sir Ralph. „Longley nævnte at arbeiderne i fabrikken
vilde tænde et baal midt paa landingspladsen. Dette vil være en god
hjælp for Dale, saa hjulene paa understellet kommer paa jorden uten at
støte. Hvis det var belgmørkt nede paa marken, vilde det være omtrent
umulig at vite akkurat hvor den var.“
Nu lød telegrafklokken, og øieblikkelig stanset motorerne. Ned gjennem
mørket, og i absolut stilhet gled aeroplanet som en vældig natfugl.
„Det er som at synke paa et skib ned gjennem en dyp, sort sjø med det
baalet dernede paa bunden,“ syntes Jack.
Dale og Longley steg ned fra styreplatformen.
„En flot landing, dette ogsaa,“ erklærte den sidste.


KAPITEL IX.
En start i den ellevte time.

Efterat selskapet var kommet ut av aeroplanet, var det at trille det
forsigtig ind i maskinhallen, et arbeide som de maatte ha mange til at
hjælpe sig med. Saa spaserte de tre herrer over igjen til Sir Ralph og
gutterne, som hadde staat og betragtet denne akt med den største
interesse.
„Hør nu her, mine venner,“ ropte Sir Ralph, „nu vil vi ha os en bedre
middag ovenpaa denne anstrengende tur. Dere har uten videre at bile over
til Girdlestone Hall med mig -- vil ikke høre noget som ligner en
indvending. Vi skal ha os en lystig aften, og jeg vil være vert. Dermed
basta.“
Og dermed blev det. Der blev telefonert til Girdlestone med ordre om
middagen, og nogen minutter efter sat Sir Ralph og gutterne i en bil,
mens de tre andre fulgte efter i en anden.
Turen til Girdlestone Hall tok ikke lang tid, men Jack undlot ikke at
bemerke, at det gik ikke videre fort i forhold til flyvningen.
Festmiddagen var aldeles improvisert, men just derfor saa meget
morsommere, syntes gutterne. Sir Ralph holdt rigtignok en tale, men den
var prisværdig kort og fuld av vitser, især var der mange spøkefulde
hentydninger til Kerr og hans elskede motorer. Saa foreslog ogsaa Sir
Ralph at de skulde drikke en skaal for held og lykke paa deres
verdensomflyvning. Og den blev drukket med begeistring.
Men saa kom middagens clou. Saa uventet at det rent tok pusten fra dem,
kom nyheten over gutterne.
De blev komplet stumme en forholdsvis lang stund, da deres far pludselig
fortalte dem at de skulde faa være med paa turen. Men saa sprat Jack op
og satte i et hurra, som ingen av hans skolekamerater vilde hat noget at
si paa. Mens Tony var saa betat at han ikke kunde foreta sig noget andet
end gaa alvorlig rundt det store bord og ta sin far i haanden.
„Men hør her, smaa slyngler, dere skal værsaagod gjøre nytte for dere,
endda det er ferier,“ sa Sir Ralph. I det samme kom en tjener ind med et
telegram paa et bret.
„Telegram fra utlandet. En gut kom cyklende over med det fra landsbyen,
endda telegrafkontoret var lukket,“ forklarte tjeneren.
Der faldt en forventningsfuld taushet over det lille selskap. Sir Ralph
vendte sig til Dale, som sat nærmest. „Meget vigtig efterretning. Min
agent i Paris -- som er aldeles paalidelig -- telegraferer: Stort
monoplan med usedvanlig fart bemerket i nærheten av Paris imorges.
Taake. Intet mer hørt. Fløi i sydøstlig retning.“
„De har ret, dette _er_ vigtig,“ var Dale enig i. „Deres ven Schultz og
hans hjælpere har øiensynlig været særdeles flittige. Jeg er sikker paa
det er aeroplanet som de har bygget efter vore tegninger. Mot sydøst.
Det vil si de er alt paa vei til Murkat for at finde den første
„nøkkel“.“
„Det vil ogsaa si,“ sa Longley rolig, „at vi maa være avsted saa fort
dagen gryr imorgen.“
„Ved Jupiter!“ sa Dale. „Men vi skal kunne gjøre det ogsaa, det vet vi
fra vor flyvning idag.“
„Vor stilling forekommer mig at være slik,“ sa Sir Ralph, „at selv om
disse kjeltringerne er istand til at være foran os saa længe til de faar
opsnappet to, eller endog tre av „nøklerne“, saa maa vi allikevel kunne
naa dem igjen før de er ved selve øen. Og det er pointet, ikke sandt,
gutter?“
Longley nikket.
Sir Ralph fortsatte: „Og selv om de som har „nøklerne“, har overlatt sin
hemmelighet til disse fyrene før vi naar de forskjellige stoppesteder,
saa blir de nødt til ogsaa at gi os dem, naar de hører at vi har baade
det rigtige stikord og ringen.“
Dale mente ogsaa, at dersom de bare kunde naa de andre igjen paa den
sidste flyvning, saa vilde alt klare sig. Han tvilte ogsaa paa at de
andre hadde faat tid til at skaffe sig en saa kraftig kanon som de
hadde. Skulde det komme til et alvorlig sammenstøt, vilde dette være et
vigtig punkt til deres fordel. „Vi kan flyve hurtigere, og vi er bedre
væbnet atpaa kjøpet,“ sluttet han.
Imidlertid hadde Longley gjort sine beregninger paa baksiden av en
konvolut, og kommet til det resultat, at om de startet næste morgen,
skulde de være ved første stoppested, altsaa Murkat, allerede dagen
efter de andre, og saa litt efter litt hale ind paa dem. Selv om de tok
uheld og forsinkelser med i beregningen, trodde han virkelig de vilde
kunne naa San Frananco før de andre, og saaledes være førstemand paa øen
med den skjulte skat.
„Og saa er det nok paa tide at bryte op,“ sa Dale. „Jeg tænker ikke det
blir tale om at faa lægge sig i nat, gutter,“ sa han smilende til
Longley og Kerr.
„Og jeg kommer øieblikkelig over til fabrikken,“ erklærte Sir Ralph
raskt. „Vi maa i hui og hast faa provianten ombord. Jeg overtar omsorgen
for alt det, har hat en hel del med denslags at gjøre paa mine store
jagtutflugter og reiser, vet dere.“
Gutterne forlangte ogsaa at faa være med; de vilde saa allikevel ikke
lukke et øie hele natten, erklærte de. Sir Ralph smilte, men gav dem lov
til at være med.
* * *
Tidlig næste morgen, litt trætte at se paa unegtelig, men allikevel saa
energiske som vel mulig, sat de alle samlet til frokost i Dales villa.
Dale, Longley og Kerr hadde hele natten ved hjælp av en arbeidsstok som
de i en fart hadde faat samlet sammen, arbeidet i aeroplanet; og nu var
alt gjort undtagen at fylde de store bensinbeholdere under skroget.
Sir Ralph hadde telefonert som en rasende og bilet adskillige ganger
frem og tilbake mellem fabrikken og Kempston, nærmeste by, for at ordne
med en stor vareautomobil som skulde bringe frem alt hvad de trængte av
proviant. Den var nu ventende hvert øieblik. Efter frokosten skyndte de
sig tilbake til aeroplanet. Jack og Tony moret sig storartet; med
undtagelse av et par timers søvn paa Dales kontor, hadde de været i
aktivitet hele natten, og været til virkelig nytte med at løpe erender
og ta imot telefonbesked. Nu drøftet de med sin far hvad de skulde ta
sig til paa den lange reise. Tony hadde sendt bud hjem efter sit
fotografiapparat, som han vilde ha med. Og Jack vilde samle paa alle
slags sjeldne ting, faa istand et helt museum av egg, stener, o.s.v.
Blandt de ting Sir Ralph hadde anskaffet til reisen, var en hel del
besynderlige klæsplag, nærmest et slags brynjer. Smaa metalringer var
lænket i hverandre og sammenvævet med klæde og tyndt skind. Han hadde
brukt disse paa sine reiser i fremmede verdensdele før, og ingen kunde
vite om de ikke kunde faa bruk for dem nu ogsaa.
Tiltrods for at alle gjorde vidundere av raskt arbeide, var der
uundgaaelige forsinkelser. Provianten kom to timer senere end lovet; og
saa var det at forsyne enhver ting paa bedste maate, et ingenlunde let
arbeide, da pladsen var meget begrænset.
„Mit arbeide er ikke nogen ordentlig job, som f. eks. at fylde
bensinbeholderne,“ sa Sir Ralph, „men det er at sørge for alle de tusen
smaa filleting som ingen husker før i sidste øieblik.“
Det var nu blit lunchtid, og mens første-mekanikeren tok et sidste
overblik over aeroplanet, og forvisset sig om at alt var paa sin plads,
fik Sir Ralph og de andre tid til at indta et raskt maaltid paa Dales
kontor. Under dette kom Dale frem med en række karter, som han hadde
latt gjøre specielt for deres reise. Hvert enkelt av dem viste hvor
flyvningen maatte gaa for at naa til de fire „nøkler“, og alle var
særlig praktisk indrettet, saa at flyveren altid kunde ha det nødvendige
kart for øie under farten.
Mens Dale med stolthet fremviste og forklarte sine karter, blev et
visitkort bragt ind.
Dale saa paa kortet: „Aha, en interviewer! Rygtet om vor færd har spredt
sig.“
Den unge journalist fik ikke stort ut av dem, men gjorde med en meget
vigtig mine sine notater med hurtigskrift. Da han hørte at det gjaldt
intet mindre end en verdensomflyvning, trodde han først det var en spøk;
men da han forstod at det virkelig var alvor, skyndte han sig avsted for
at telegrafere den sensationelle nyhet til London.
Imidlertid gik de seks reisende til aeroplanet, klatret op ad stigen og
gik ind. Dale stod i døren og gav sine sidste instruktioner til
førstemand ved fabrikken: „Farvel, Taylor. Hold alt gaaende som vi har
fastsat. Men vi kan naturligvis ikke sætte nogen bestemt dato for
hjemkomsten.“
„Farvel, hr. Dale,“ svarte manden, „og lykke paa reisen.“
De omkringstaaende arbeidere rev luerne av og ropte et kort hurra.
Dale smilte og viftet med haanden, skjøv saa døren til og gik forut til
de andre.
„La gaa!“ ropte han til Kerr. Og dermed begyndte motorerne at synge.
I næste øieblik løp de bortover pladsen, for saa at stige fot for fot op
i luften.
Longley noterte tiden. „Klokken er 2,30 præcis, og idag har vi onsdag
den 27de juli. Det maa selvfølgelig nedskrives i journalen.“
„Jeg skulde tro vi er 30 timer efter det andre aeroplan,“ sa Sir Ralph.
„Omtrent,“ svarte Longley.
Flyvningen var begyndt.
* * *
For at opnaa de bedst mulige betingelser for flyvningen, hadde Dale
drevet aeroplanet op til en høide av 7000 fot. De hadde fløiet gjennem
et tæt belte av uldne skyer, og i den første halvtime saa de ingenting
hverken over eller under sig.
Sir Ralph og gutterne stod hos Dale ved styrehjulet og saa paa kartet,
hvor en rød strek viste den linje de skulde følge.
„Vi kan ikke se jorden nu, men jeg skal snart dale nedenfor skyerne for
at være sikker paa at vi har absolut rigtig kurs. Jeg antar at vi skal
kunne se Kanalen naar vi har fløiet i tre kvarter. Og saa skal jeg passe
paa at dale i ret tid til at faa et glimt av den engelske kyst før vi
forlater den.“
Dale holdt sit løfte. Under dem, og ikke mere end 4-5 km. borte, laa
kystlinjen ved Dover. De store klipper der saa fra deres høide ut bare
som smaa, ubetydelige hauger. Foran dem laa Kanalen, graa og blank,
indtil den ogsaa snart blev borte i taaken.
Og saa, med en forbausende hurtighet forsvandt landet for dem. De hvite
klipper ved Dover blev graa, for saa helt at forsvinde. Under dem, paa
alle sider, laa sjøen stille og dorsk. Her og der passerte et skib. De
saa bare ut som prikker med en lang hale av røk efter sig.
Men neppe var den engelske kystlinje forsvundet og blit borte i taaken,
før den franske begyndte at vise sig. Tony, som ivrig holdt utkik hele
tiden, fik først øie paa en liten klump, som Longley erklærte var det
berømte forbjerg Grisnez. Straks efter gjenkjendte Sir Ralph den
klippemur ved Blanc Nez, ca. 5 km. fra Calais, hvorfra den avdøde,
ulykkelige flyver Hubert Latham steg op paa sine to skjæbnesvangre
flyvninger over Kanalen i juli 1909.
Calais laa nu ret foran dem, og pekte med sit høie fyrtaarn som en tynd,
hvit stang op i taaken.
Nøiagtig en time efter starten fløi de over den franske sjøby, og fik
saa i sigte den lange, rette saakaldte „nationalvei“, som mil efter mil
strækker sig over landet, og gjør denne del av Frankrike saa gunstig for
luftseilas.
Sir Ralph mente at der nu paa en stund ikke vilde bli noget merkelig at
se ut efter. Han foreslog derfor at de skulde gaa ind i salongen og faa
sig en kop te. „Hvad sier dere til det? Gutterne mine vil være kokker.“
Jack og Tony var henrykt over dette forslag, og skyndte sig ind i det
bakerste rum, hvor de øieblikkelig gav sig ikast med den elektriske
kokeovn. Som ekstratraktement fik de ogsaa istand ristet brød, rikelig
forsynt med smør og servert pent paa et litet aluminiumsfat.
Klokken var fire, da Sir Ralph inviterte alle ind i salongen til te. De
svævet fremdeles over fransk land, og var nu i en høide av næsten 10 000
fot.


KAPITEL X.
Den lange reise begynder.

Det første maaltid ombord i aeroplanet blev en fuldstændig sukces for
Sir Ralph og gutterne, som hadde laget den delikateste te. Jacks ristede
brød var saa udmerket at han øieblikkelig blev utnævnt til fast
„brød-rister“ for resten av turen.
De andre løste hverandre av ved styrehjulet, og lovte ogsaa Kerr at ha
et øie med motorerne mens han drak sin te; men det var med møie de fik
ham til at forlate dem, da han mente at han netop i begyndelsen maatte
gi nøie agt paa dem.
Dale begyndte nu ogsaa at indvie Sir Ralph i kunsten at styre, saa han
ogsaa kunde ta sin tørn der naar det var nødvendig.
Mens Sir Ralph fik sin første time, hjalp Longley gutterne med at ta av
bordet. Bakefter spilte de domino, mens Longley sat hos dem i salongen
og røkte sin pipe.
„Jeg maa hvert øieblik klype mig i armen for at forvisse mig om at det
virkelig er mig som er i luften,“ sa Jack leende. „Hvis ikke dette
rummet var saa litet, kunde vi godt indbilde os at vi var ombord paa en
stor damper. Men det ligner igrunden mere en kupé paa et tog hvor de har
spisevogner, røke- og læsesalonger.“
Longley var enig. Han fik saa frem en bok som skulde brukes som journal
paa reisen, og mens Tony saa paa hvorledes Longley begyndte at gjøre
sine notater, fik han en brilliant idé. Han vilde skrive reisens
historie, en sandfærdig beretning om hver dags hændelser. Longley mente
det var en god plan. Tony lo fornøiet, og gjorde sig store forhaabninger
om at hans far muligens vilde la hans optegnelser trykke naar de kom
hjem igjen.
Mens han var ivrig optat med at begynde paa dette arbeide, kom Dale
tilbake efter at ha sat Sir Ralph alene igjen paa sin første tørn ved
styrehjulet. Aeroplanet var i den rigtige høide, alt var for øieblikket
meget liketil, det var bare at dreie hjulet litt nu og da for at følge
retningen som kompasset viste.
„Klokken er halv syv nu,“ meldte Dale. „Vi har været fire timer i
luften, og ifølge vort kart skal vi netop ha passert grænsen mellem
Frankrike og Tyskland.“
Longley gik for at løse Kerr av, og Dale satte sig i salongen og pratet
litt med gutterne. Litt før det blev aldeles mørkt, gik de forut og saa
ned. Dypt nede kunde de saavidt se jorden, taaket og utydelig.
Gutterne stod ved taarnvinduerne og saa ut.
„Jeg ser en lang stripe av noget ikke langt foran os,“ meldte Jack. „Det
maa vel være en fjeldkjede?“
Dale gik bort til Sir Ralph paa styreplatformen og studerte kartet. „Det
You have read 1 text from Norwegian literature.
Next - Luftseilerens Skat - 06
  • Parts
  • Luftseilerens Skat - 01
    Total number of words is 4710
    Total number of unique words is 1452
    45.2 of words are in the 2000 most common words
    63.1 of words are in the 5000 most common words
    72.9 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 02
    Total number of words is 4984
    Total number of unique words is 1276
    52.3 of words are in the 2000 most common words
    71.3 of words are in the 5000 most common words
    80.6 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 03
    Total number of words is 4832
    Total number of unique words is 1243
    50.5 of words are in the 2000 most common words
    68.4 of words are in the 5000 most common words
    77.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 04
    Total number of words is 4854
    Total number of unique words is 1216
    48.2 of words are in the 2000 most common words
    66.6 of words are in the 5000 most common words
    75.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 05
    Total number of words is 4865
    Total number of unique words is 1273
    49.8 of words are in the 2000 most common words
    68.0 of words are in the 5000 most common words
    77.5 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 06
    Total number of words is 4924
    Total number of unique words is 1292
    51.3 of words are in the 2000 most common words
    68.9 of words are in the 5000 most common words
    77.9 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 07
    Total number of words is 4924
    Total number of unique words is 1276
    48.1 of words are in the 2000 most common words
    67.4 of words are in the 5000 most common words
    78.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 08
    Total number of words is 4869
    Total number of unique words is 1307
    48.9 of words are in the 2000 most common words
    68.1 of words are in the 5000 most common words
    77.3 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 09
    Total number of words is 4871
    Total number of unique words is 1257
    49.7 of words are in the 2000 most common words
    68.4 of words are in the 5000 most common words
    77.4 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 10
    Total number of words is 4981
    Total number of unique words is 1187
    51.9 of words are in the 2000 most common words
    70.4 of words are in the 5000 most common words
    78.5 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 11
    Total number of words is 4995
    Total number of unique words is 1132
    52.8 of words are in the 2000 most common words
    69.6 of words are in the 5000 most common words
    80.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 12
    Total number of words is 2775
    Total number of unique words is 883
    54.5 of words are in the 2000 most common words
    72.6 of words are in the 5000 most common words
    80.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.