Luftseilerens Skat - 04

Total number of words is 4854
Total number of unique words is 1216
48.2 of words are in the 2000 most common words
66.6 of words are in the 5000 most common words
75.8 of words are in the 8000 most common words
Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
„Det er let at forklare. Idet man stiger op, eller naar man vil flyve
langsomt, spreder man vingerne helt ut, som De nu ser dem. Men har man
naadd en passe høide og vil sætte fart paa, kan man litt efter litt
„reve“ vingerne slik som jeg har forklart. Og naar saa bæreflaterne er
mindst, har farten naadd maksimum. Forklarer jeg tydelig?“
Sir Ralph nikket.
Nu var det Dales tur til at forklare hvorledes de smale horisontale og
vertikale vinger som var fæstet til agterenden av flyvemaskinen, styrte
dens bevægelser mens den var i flugt.
„Det er meget simpelt,“ sa flyveren. „Naar man vil stige eller synke,
er det bare at bevæge de horisontale vinger op eller ned. Dette har til
følge at agterdelen av flyvemaskinen svinger nedover eller opover,
hvorved lufttrykket mot bæreflaterne øker eller avtar. Og vil man styre
til siden, svinges bare de opretstaaende vinger paa samme maate som man
behandler roret paa et skib.“
„Og saa var det fremdriften,“ sa Sir Ralph. „Det er et vidunder hvordan
dere faar gjort alt dette indlysende for mig, som er fuldstændig lægmand
paa dette omraade.“
„Godt,“ sa Dale, „nu er vi kommet til selve motorerne; de er Kerrs
specialitet, saa nu trækker jeg mig tilbake.“
Sir Ralph lo og vendte sig til Kerr:
„Kom an, og belær mig De ogsaa.“
Kerr smilte litt forlegen, kremtet og begyndte:
„De ser, Sir Ralph, at vi har indrettet dette aeroplan til at drives av
to motorer. Jeg skal snart vise Dem disse. Vi tar kraften fra disse to
motorer og fører den ut i fire propeller. Den ene av motorerne driver de
to propeller som De kan se er fæstet paa hver side av hovedvingerne.
Og den anden driver de to andre som vi har fæstet nærmere skroget og
bakenfor vingerne.“
„Vi har ikke sat propellerne like efter hinanden, fordi lufttrykket fra
den første da vilde hindre den andens arbeide,“ forklarte Longley.
Saa var det Dale igjen som forklarte Sir Ralph alt om understellet som
hele aeroplanet hvilte paa.
„Det er ikke egentlig noget særlig at bemerke ved det,“ sa flyveren. „Et
aeroplan maa jo for at rulle hen over marken ha hjul, og disse maa være
gjort fjærende for at dæmpe støtet ved landingen. Vi har naturligvis
bare maattet bygge alt meget sterkere her ogsaa for vort aeroplan. Men
vi har indført noget som jeg tror er meget heldig. Under flyvningen kan
man ved at bevæge et haandtak i styrehuset løfte hele understellet op
bakover langs skroget. Meningen med det er da naturligvis at mindske
luftens tryk mot flyvemaskinen naar den er i sterk fart.“
Sir Ralph nikket forstaaende, og spurte saa om de nu kunde bese
aeroplanet indvendig. Det mente ogsaa Dale, da de nu hadde vist ham alt
væsentlig utvendig.
De gik videre bak de store vinger og kom til en stige som var gjort av
samme lette graa metal som aeroplanet. Den førte op til en liten
skyvedør i selve skroget like agtenom vingerne. De klatret op ad stigen
og kom ind i et litet lavt rum oplyst ved et skylight. Midt paa gulvet
stod et bord med smaa stoler omkring, og rundt væggene var bekvemme
løibænker. Alt var laget av det samme lette metal.
„Dette skal være vor spisestue, røkeværelse og dagligstue,“ forklarte
Dale. „Det er ikke stort, men vi hadde jo ikke saa megen plads at avse.
Og dette aeroplanet vil komme til at flyve saa fort at vi aldrig behøver
at være ombord her saa længe om gangen.“
Sir Ralph satte sig ned i en av de smaa stoler og saa sig om.
„Bak os, saa at si i halen av skibet, er vore forraadskammere,“ fortalte
Longley.
„Hvor har De saa bensinen og oljen til motorerne?“ spurte Sir Ralph.
„I forenden av flyvemaskinen og i bunden har vi en række beholdere hvor
vi kan ha vort brændsel, og pumpe det op til motorerne eftersom det
trænges,“ svarte Kerr.
„Kerr mener virkelig,“ sa Dale, „at vi skal være istand til at føre med
nok bensin for en 15000 km. uten at behøve at fylde beholderne. Vi skal
jo ha et meget litet mandskap, og desuten ha maskiner som bruker et
minimum av bensin.“
Longley forklarte ogsaa Sir Ralph principperne med de smaa ventiler i
skroget, som skulde skaffe frisk luft i kahytten naar alle skyvedørene
og vinduerne var lukket.
Derefter gik turen gjennem en liten skyvedør ut i agterenden av
flyvemaskinen, hvor der var et litet rum. Der stod paa en metalfot en
liten og temmelig uanselig kanon.
„Du alverden!“ ropte Sir Ralph. „Dette ser da ut til at være et
blodtørstig vaaben!“
Dale lo, men forsikret at det var en meget fiffig indretning. „Den er
konstruert specielt for aeroplaner, og sender ut en eksploderende bombe
som har en meget lang skudvidde. Platformen som kanonen staar paa, og
manden som behandler den, kan ved hjælp av nogen apparater løftes op
gjennem en lem og komme op paa skroget. Der kan kanonen svinges rundt og
skyte i alle retninger. Longley er vor kanonér, og forstaar denne lille
kanon saa godt som nogen professionist.“
„Naa ja, naturligvis,“ sa Sir Ralph alvorlig, „vi kommer til at flyve
over mange slags rare land, saa det er sikkert klokt at De har tat denne
forholdsregel ogsaa.“
„Tror nok det, ja,“ svarte flyveren.
De viste nu ogsaa Sir Ralph talerøret, som forbandt kanonrummet med
styrehuset foran i aeroplanet, forat de som styrte flyvemaskinen, kunde
instruere kanonéren, om det var nødvendig at skyte.
Idet de fortsatte bakover i aeroplanet, kom de gjennem endnu en skyvedør
ind i soverummet. Her saa Sir Ralph et halvt dusin hyggelige smaa senger
som var skrudd fast i gulvet. Derfra kom man ind i det sidste rum, som
var meget rummelig og bestemt som oplagssted for alt det som var
nødvendig at ha med paa en saa lang reise. Ved siden av oplagsrummet var
et litet rum for traadløs telegraf.
„Her har vi en ypperlig indretning som staar i forbindelse med den,“
forklarte Longley. Han viste frem en net liten mahogniæske. „Se paa
denne; den kan uten vanskelighet bæres i lommen, og er udmerket at ha
med, om nogen vil fjerne sig et stykke fra aeroplanet, f. eks. naar vi
gjør stans et sted. Han kan da, om det er nødvendig, kaldes tilbake ved
traadløst telegram fra kahytten her, naar han hører en summende lyd i
æsken.“
„Overmaade sindrig,“ sa Sir Ralph beundrende.
Dale forklarte videre at der paa styreplatformen ogsaa var en klokke som
varskodde naar instrumentet her mottok et traadløst telegram.
„Men hvad i al verden er dette?“ ropte pludselig Sir Ralph.
De andre brast i latter.
„Jeg skjønte at De vilde bli forbauset over denne,“ sa flyveren. „Men
det er virkelig en liten bil. Vi har hængt den op der, men kan fire den
ned gjennem en aapning i gulvet. Vi kunde jo nemlig naar vi lander ved
en av vore stoppesteder, være noksaa langt fra nærmeste by eller
landsby. I det tilfælde tænker jeg at en slik liten bil vilde være
letvint at svippe frem og tilbake i. Ikke sandt?“
„Ja, vet dere hvad, gutter,“ sa Sir Ralph, „det er da ikke den ting dere
ikke har tænkt paa! Sandelig minsandten om det er!“
Det næste som blev vist frem, var en net liten elektrisk kokeovn, som de
kunde tilberede alle sine maaltider paa. Herfra gik selskapet til
maskinrummet, som var anbragt i forenden av skroget. Her var det
naturligvis Kerr som maatte til, og han gik da ogsaa øieblikkelig igang
med at fremvise sine to motorer. Begge hadde seks cylindre, stod ved
siden av hverandre paa et metalstillas, og repræsenterte hver en styrke
paa 750 til 1000 hestekræfter. De drev aeroplanets fire propeller.
Kerr forklarte at begge motorerne sammen drev aeroplanet; men om den ene
av en eller anden grund skulde stanse eller bli ubrukelig, kunde den
anden gaa med sterkere fart, og kunde holde skibet i luften alene indtil
kameraten var blit reparert og færdig til at gaa paany.
Mellem de to motorer saa Sir Ralph at maskinistens sæte var anbragt.
Foran dette var et instrument som stod i forbindelse med styrehuset,
og ved hjælp av dette kunde flyveren signalisere sine instrukser til
ingeniøren. Endvidere var der instrumenter som viste motorernes
omdreiningstal, og som maalte oljeforbruket. Like ved motorerne stod en
liten elektrisk dynamo, som tok sin kraft fra dem og oplyste hele det
indre av aeroplanet om natten. Lyskasteren fik ogsaa en del strøm fra
den, og den forsynte radiatorerne i alle rum med varme, da det jo var
nødvendig at motarbeide kulden i de forskjellige høider.
Midt i maskinrummet var en let stige som førte op til en skyvedør,
anbragt ved siden av skylightet. Gjennem denne dør kunde man, om man
ønsket det, komme ut paa en liten indgjærdet platform bak taarnet.
Dale og Longley førte saa Sir Ralph over til den platform hvor flyveren
skulde sitte. Den var anbragt like under taarnet, saa man maatte stige
nogen trappetrin op til den. Da Sir Ralph stod paa platformen, hadde han
den frieste utsigt til alle kanter gjennem vinduerne rundt taarnet.
Dale forklarte hvorledes den som hadde ledelsen av aeroplanet, kunde
styre det under flyvningen.
„Dette lille messinghjul er akkurat som et almindelig hjul paa
kommandobroen av et skib. Naar man dreier det til den ene eller anden
kant, svinger det rorene bak i aeroplanet.“
„Og like foran manden ved hjulet,“ tilføiet Longley, „er det kompas han
styrer efter. Læg ogsaa merke til en træramme like ved med et indfældt
kart over de landskaper man flyver over.“
„Storartet!“ ropte Sir Ralph beundrende.
„Og her til venstre for styrehjulet,“ fortsatte Dale, „ser De et par
metalhaandtak som stikker op av gulvet paa styre-platformen. Ved at
bevæge disse er det vi kan reve vingerne slik som Longley forklarte Dem,
og saaledes regulere farten. Ved hjælp av disse kan vi ogsaa hindre
aeroplanet i at gli til siden, hvis der kommer for mange vindstøt naar
det flyver langsomt. Her til høire er ogsaa to rat. Det ene styrer
høideroret og gjør at vi kan stige eller synke. Det andet er til at
trække understellet paa maskinen op eller ned.“
„Og disse to smaa hjul?“ spurte Sir Ralph, og pekte paa to ganske smaa
metalhjul som stod til høire for styrehjulet.
„De styrer lyskasteren,“ sa Longley.
„Ved den ene side av kartet ser De en skive,“ fortsatte Dale. „Den viser
hvor høit vi er i luften. Paa den anden side er en lignende skive som
angir farten, og viser hvor mange km. i timen vi flyver. Over kartet
hænger, som De ser, et ur som viser tiden vi har brukt til de
forskjellige steder paa en lang reise.“
Sir Ralph erklærte paa ny at han aldrig i sit liv hadde set noget saa
fuldkomment i alle dele.
„Apropos, Dale, naar tror De vi kan gjøre en liten prøvetur med
aeroplanet?“
Dale svarte at det var nødvendig først at regulere motorerne ordentlig
mens aeroplanet stod i hallen, før de tok det ut til flyvning. I det
hele maatte alt arbeide endnu en gang nøie sees over. Men han mente at
de maatte kunne bli færdige til at prøveflyve om en ukes tid.
„Godt,“ sa Sir Ralph. „Det skulde undre mig om de elendige
konkurrenterne vore da skulde komme os i forkjøpet.“
Dermed forlot de hallen. Sir Ralph vendte sig og sendte det vældige
aeroplan endnu et beundrende blik, før de gik ind paa Dales hyggelige
kontor. Og mens tobaksrøken indhyllet dem i sine graa skyer, diskuterte
de ivrig alle detaljer angaaende den lange reise.
Dale hadde en hel samling karter fra de forskjellige dele av verden,
hvor de steder de skulde besøke, var merket med rødt blæk. Han bøide sig
over et av karterne og sa: „Se nu her, her er med prikkede linjer
avmerket vor første flugt. Vi passerer først Kanalen over til Frankrike,
saa til Tyskland og over de Bayerske Alper. Saa ser dere flyvelinjen
gaar over Lille-Asien og den Syriske Ørken, og derpaa over den Persiske
Bugt, Onambugten og det sydøstlige Arabien. Og her, Sir Ralph, er vort
landested, Murkat.“
„Det ser svimlende langt ut naar man ser det slik paa et kart,“ bemerket
Sir Ralph smilende.
„Det er ogsaa langt,“ svarte Dale, „ca. 5550 km.“
Longley tok et langt drag av pipen og tok frem et andet kart, hvor han
hadde streket op deres næste flyvning.
„Vi flyver over den Arabiske Bugt, saa et slag tvers over Indien, over
den Bengalske Bugt til øen Sukara. Det er -- ja, la mig nu se -- det er
utregnet; her staar det, vel 4200 km.“
„Ved Jupiter!“ satte Dale i. „Det er en temmelig flot distanse!“
De andre nikket samtykkende.
„Her er vor tredje trip,“ sa Longley, som fremdeles studerte kartet. „Nu
har jeg --“ hans sedvanlige sindsro syntes et øieblik at forlate ham --
„dette blir en ordentlig flyvning! 8700 km.! Fra Sukara-øen ret over de
Ostindiske Øer til Ny Guinea, og saa tvers over havet til Rigi-øerne i
det sydlige Stillehav.“
„Skal vi snakke om avstand, saa er den fjerde flyvning næsten likesaa
ilde,“ sa Dale, som stod over et andet kart. „Det blir tilsammen ca.
8000 km. Den gaar fra Rigi-øerne ret over Stillehavet til San Frananco
paa kysten av Kalifornien. Men jeg ser jeg har sat et landingsmerke
omtrent halvveis over, paa Grandwich-øerne. Dette sted kan vi sætte os i
forbindelse med paa forhaand pr. telegraf, saa hvis vi behøver det, kan
vi komme ned der og ta ombord mere bensin.“
„Det lyder beroligende,“ erklærte Sir Ralph og gav sig nu til selv at
studere karterne. „Se her har jeg fundet vor femte tur. Her er San
Frananco ved mundingen av Omanofloden paa den nordøstlige kyst av
Syd-Amerika. Det blir næsten 7000 km. Og saa flyver vi naturligvis
videre i det nordlige Atlanterhav for at finde vor ø der.“
„Og glem nu ikke,“ tilføiet Dale leende, „at vi har en ganske pen
avstand at flyve over Atlanterhavet før vi kommer hjem igjen, efterat vi
er færdige med vore forretninger.“
„Ja, det har De nok ret i,“ sa Sir Ralph. „La os nu se hvad alt dette
blir med hjemreisen. Det blir over 40000 km.! En flyvning paa over 40000
km. -- hører De det, Dale? Men kan virkelig et aeroplan gjøre saa lang
reise som dette uten at være nede mellem landingsstederne?“
„Det nytter det ikke at spørre mig om,“ svarte Dale. „Jeg flyver saa
længe som skibet vil gaa. Men det er vor ven Kerrs motorer som staar for
det hele.“
Kerr smilte fornøiet og rullet sig en ny cigaret.
„Hvad motorerne angaar, saa kan De stole paa dem. Om den ene skulde gaa
istykker, vil den anden holde det gaaende til den første blir reparert.
Det er praktisk talt umulig at de begge skulde bli ubrukelige paa én
gang. De forstaar, jeg vil hele tiden holde øie med dem.“
„Jeg holder med Kerr,“ sa Dale. „Jeg tror ikke vi behøver være bekymret
for hans motorer.“
„Saa har vi spørsmaalet om at ta ind brændsel paa veien,“ sa Longley.
Dale mente ogsaa at det var et meget vigtig spørsmaal, som nok trængte
at diskuteres.
Dale foreslog at de bedst kunde ordne dette spørsmaal ved paa forhaand
at ha telegrafert til forskjellige steder. Og han nævnte ogsaa de steder
hvor han trodde det var fordelagtigst at faa arrangert dette.
Alle bifaldt hans forslag. Longley mente at de maatte ordne depoter for
olje slik at de aldrig behøvde at flyve mere end 16000 km. før de fik
fyldt sine beholdere.
Kerr forsikret at aeroplanet kunde bære saameget olje om gangen, da de
ellers hadde let ballast. Det var jo egentlig bygget til at bære tolv
passagerer.
„Men jeg har ogsaa tænkt paa noget andet,“ sa Sir Ralph. „Vil Schultz og
hans bande være istand til at indrette sig paa en lignende maate med
hensyn til bensin til motorerne?“
„Det er jeg bange for de kan,“ svarte Dale. „Dette er netop noget de kan
lære av de stjaalne utkast.“
Longley spurte om ikke de andre mente de burde undersøke litt om hvad
banden hadde fore.
„Det har jeg virkelig tænkt paa,“ svarte Sir Ralph. „Jeg har en agent i
Paris som gjør undersøkelser, hovedsagelig hos aeroplanbyggere. Men det
har ikke ledet til noget. Politiet er naturligvis ogsaa efter vor
foregivne tjener; men de er heller ikke kommet nogen vei.“
„Det værste er,“ bemerket Dale, „at der er saa mange steder rundt om i
Frankrike hvor der bygges aeroplaner, og hvor arbeidet med at sætte det
sammen kan gjøres i al stilhet.“
„Og saa et sidste spørsmaal,“ sa Sir Ralph; „hvor lang tid tror dere at
denne vor lille luftreise rundt jorden vil ta?“
„Det er vanskelig at besvare,“ sa Dale. „Men én ting er sikkert: der er
ingen grund til at tro at vi ikke gjennemsnitlig skulde kunne flyve 160
km. i timen paa alle vore turer. Vi vil jo hele tiden holde os høit oppe
hvor vinden er roligst.“
Longley sat en stund beskjæftiget med blyant og papir, og sa saa: „Jeg
skjønner virkelig ikke andet end at vi maatte kunne gjøre det hele,
opholdene ved stoppestederne iberegnet, paa, la mig si en 16-17 dage.“
„Saa sandt jeg lever, dere tar pusten fra mig, gutter!“ erklærte Sir
Ralph. „16-17 dage! Ja, kan vi gjøre turen paa den tid, saa skal vi
sætte en rekord som de røverne skal finde det temmelig vanskelig at
slaa. 16-17 dage! Det skal noget til for bare at fatte en slik tanke!“


KAPITEL VII.
Den første flugt.

Hele den følgende uke tilbragte Dale, Longley og Kerr det meste av sin
tid i den store hal hvor flyvemaskinen stod. Time efter time prøvde Kerr
motorerne, og lyttet til hver lyd som kunde tænkes at bety at noget slog
feil og ikke var i orden. Han var ustanselig over og under dem naar de
var igang, utrættelig i at forvisse sig om at alt var som det skulde.
Longley og Dale undersøkte likesaa ivrig alt paa sit omraade. Men
endelig kom dagen, den 26de juli, da alt var istand til en
prøveflyvning. Dale gik til telefonen og ringte op Sir Ralph:
„Nu er det ikke andet igjen at gjøre end at faa aeroplanet ut av hallen
og gjøre en tur med det. Vil De komme over til os med det samme?“
„Jeg flyver som en fugl,“ svarte Sir Ralph og lo muntert. „Og slikt et
veir til at flyve i!“ tilføiet han.
Det var ogsaa en herlig sommermorgen; og da den svære flyvemaskine blev
trillet ut og stod ute, skinnende ny og fin i solskinnet med de store
vinger utspredt, var det virkelig et imponerende syn.
Sir Ralph kom med en viss fart i en av sine smaa, lette biler, og blev
et øieblik staaende stille i stum beundring.
Han fortalte dem at han om morgenen hadde hørt fra sin agent i Paris.
Og han berettet at for nogen uker siden var et stort parti av en let
metalblanding som bare bruktes til aeroplaner, bestilt hos et firma i
Paris. Men hvem som hadde kjøpt det, eller hvem det var sendt til,
visste man ikke. „Jeg skulde tro,“ sa Sir Ralph, „og gjør ikke De ogsaa
det, Dale, at denne ordre viser at Schultz og hans bande bygger et
aeroplan?“
Baade Dale og Longley var enige i at det saa slik ut.
„Og saa har jeg et forslag at gjøre,“ sa Sir Ralph. „Hvis ingen av dere
har noget imot det, saa vilde jeg gjerne at vor prøvetur idag skulde gaa
til Sandholme og tilbake. Det er et litet sted en 300 km. herfra, hvor
mine to gutter gaar paa skole. Idag slutter de netop skolen til
sommerferierne, og jeg synes det vilde være fornøielig at komme og hente
dem hjem med flyvemaskinen. Hvad sier De, Dale?“
Dale lo og mente det var et morsomt paafund. For gutterne maatte det jo
bli deres livs stolteste oplevelse, og saa fik de anledning til at prøve
aeroplanet paa en passelig lang tur.
Saa blev alt ordnet. Sir Ralph sendte bestyreren paa skolen et telegram
og meldte deres ankomst.
Mens mekanikerne fyldte bensin i beholderne, indtok herrerne en munter
liten frokost paa Dales kontor, og gik saa over igjen til flyvemaskinen
som stod færdig til sin prøveflugt. Alle klatret saa op over stigen og
ind i aeroplanet. Kerr trak stigen op og lukket døren.
Dale løp op paa styre-platformen, og Kerr indtok sin plads mellem begge
motorerne.
„Færdig?“ spurte Dale.
„All right,“ svarte Kerr.
„Godt, saa starter vi,“ sa Dale.
Kerr sluttet tændingen paa motorerne, som straks begyndte med sagte
fart. Der var ingen rasling eller støi, bare en mægtig, summende lyd.
„At motorerne gaar saa rolige ogsaa!“ ropte Sir Ralph. „Jeg trodde de
skulde gjøre en pokkers støi.“
„Kerr har faat dem til at tie,“ svarte Dale. „Dette er noget andet end
de støiende motorer som bruktes i de første aeroplaner. De var til at
bli gal over.“
Efter et signal fra Dale satte Kerr mere kraft paa motorerne, og fik
derved ogsaa propellerne igang. Sir Ralph saa ut gjennem taarnvinduerne
og fik se de fire propeller begynde at gaa rundt.
Dale saa paa klokken. Den var akkurat halv tre. Saa flyttet han
haandtaket paa den lille maskintelegraf som var fæstet ved siden av
styrehjulet. En liten klokke ringte, og Kerr saa den røde viser paa
skiven foran sig svinge rundt, indtil den viste paa fuld fart forover.
Øieblikkelig aapnet han tilførselsventilerne paa de store motorer, og
deres summen gik over til en høiere, mere intens lyd. Litt efter litt
lot han saa al kraften fra motorerne gaa over i propellerne.
Sir Ralph, som hele tiden stod og saa ut, kunde nu ikke længer skjelne
propellerne, saa hurtig gik de, og paa samme tid følte han at hele
flyvemaskinen begyndte at bevæge sig fremover. Fabrikbygningen, som han
netop hadde set, forsvandt pludselig, og jorden under dem syntes at løpe
imot dem. Men der var ingen støting eller rysting; det vældige aeroplan
gik aldeles støtt.
Dale saa, ved at regulere det instrument som viste farten, at den nu var
sterk nok til at de store vinger kunde løfte dem opover. Han bevæget
rattet for høideroret.
Sir Ralph følte platformen under sig komme litt paaskjæve; det var det
hele. Men da han nu saa ned, syntes han jorden langsomt sank under dem.
Der var ingen slags voldsom bevægelse. Han hadde bare følelsen av at de
hang aldeles stille i luften, mens en ukjendt magt tvang jorden til at
falde ned under dem. En høist eiendommelig fornemmelse.
„Den kom fint ivei, ikke sandt?“ hørte han flyveren si. „Vi har hele
vingeflaterne ute nu, som De vet. Den stiger langsomt, ikke stort mere
end en 45 km. i timen. Jeg vil la den stige en stund endnu, og saa
svinge den i den retning vi skal gaa.“
Han hadde et kart foran sig, hvor en rød linje viste retningen mot
Sandholme.
De steg hurtig nu. Under sig saa de utstrakt hele Langley-sletten med
veien som et hvitt baand gjennem den.
Dale saa igjen paa en av skiverne. „Tusen fot er høiden nu, saa nu
snur vi.“
Han dreiet det lille messinghjul rundt. Sir Ralph følte en svak rysting,
og saa av jordens bevægelse under dem at de hadde begyndt at svinge
rundt. Langt borte kom en skog tilsyne, og det glitret i et vand som laa
der som et litet speil. Og idet de i en halvcirkel svinget rundt, fik
Sir Ralph et glimt av taket og piperne paa aeroplanfabrikken, og nu like
ret foran dem, ragende op over alle de andre bygninger, den store
maskinhal.
„Den lystrer roret fint, ikke sandt?“ spurte Dale igjen.
„Min kjære ven, jeg har ikke ord for at uttrykke mine følelser,“ svarte
Sir Ralph.
Dale lo fornøiet, idet han stadig saa paa kompasset, derfra paa kartet,
og saa paa kompasset igjen, mens han dreiet styrehjulet frem og tilbake.
Tilsidst sa han: „Nu har vi retningen, like paa.“
Fabrikken blev borte under dem, og de saa hvor Langley-sletten endte i
tyk skog med fjeld bakom. Sir Ralph følte heller ikke at aeroplanet
bevæget sig fremover; det var fremdeles som om de hang i rummet, mens
jorden ganske langsomt, næsten umerkelig, bevæget sig under dem.
Dale dreiet et av rattene. „Nu trak jeg op understellet,“ forklarte han.
„Vi maa nemlig snart ha litt sterkere fart endda. Letvint maate at komme
avsted paa, ikke sandt?“ spurte han.
„Fredelig, det er ordet som uttrykker hvad jeg føler,“ svarte Sir Ralph.
„Vi hænger her, ikke fæstet til nogen ting. Alt andet bevæger sig og
foretar sig noget, alle undtagen vi. En pudsig forestilling!“
„Og allikevel gaar vi med en fart av 60-70 km. i timen,“ svarte Dale.
„Men det er fordi aeroplanet er saa høit oppe fra jorden, at De ikke
føler hvor hurtig den farer.“
Nu kom ogsaa Longley slentrende likesom tilfældig op paa platformen,
og saa ut som om han gik omkring og ruslet paa kontoret hjemme.
„Jeg har netop tat mig en tur rundt og set over alt,“ fortalte han Dale.
„Jeg hadde ventet mig meget av flyvemaskinen vor; men dette forbauser
mig, saa udmerket som alt gaar. Jeg synes den burde faa endda litt
sterkere fart.“
Dale dreiet igjen litt paa et rat. Sir Ralph følte at aeroplanet rystet
let. Det var det eneste som viste at farten var blit sterkere.
Longley smilte tilfreds og stoppet sig en pipe.
„Jeg tror jeg vilde slippe den avsted endda litt fortere,“ sa han igjen,
idet han strøk fyrstikken av.
Dale dreiet igjen paa hjulet, mens Longley blaaste sine røkskyer ut og
stod sammen med Sir Ralph og saa ut av taarnvinduerne.
„Hvad er dette?“ spurte Dale. Der var kommet en ny lyd sammen med
motorernes summen, en slags søvnig fossedur, foraarsaget ved vindens
voldsomme fart mot vingerne og skroget.
„Nu faar det være nok,“ mente Longley. Dale saa paa viseren som angav
farten, og ropte: „Ved Jupiter! nu har vi næsten 150 km. i timen!“
Dale saa ogsaa paa høidemaaleren. „To tusen fot, og vi stiger fremdeles
litt.“
Panoramaet under dem tok sig storartet ut. Det var som et vældig,
ophøiet kart, hvor skogene stod i klumper og lignet smaa grupper av
leketøistrær, mens en jernbanelinje som en tynd, glinsende metaltraad
gik gjennem landskapet mil efter mil.
„Prægtig veiviser for en flyver det der!“ utbrøt Sir Ralph.
„Ja, De kan saa si,“ svarte Longley.
„At vi gaar saa rolig,“ sa Sir Ralph. „Jeg hadde trodd at vi maatte
rulle en smule. Men ikke spor av det heller. Støtt som hjemme i stuen
vor gaar vi.“
Longley smilte. „Jeg hadde ventet at denne flyvemaskinen skulde ha god
balance; men jeg tilstaar at den har overrasket mig.“
Sir Ralph nikket og forsikret at det var som at gaa paa dækket av en av
de store dampere.
„Nu har vi naadd fem tusen fot,“ meldte Dale.
De andre nikket uten at vende sig om. De saa nu tydelig at de var
steget. Alt nede paa jorden var blit saa smaat. De store bygninger var
som prikker her og der i landskapet. En fin røk hang over en liten by
litt tilhøire for dem. Den saa fjern og ubetydelig ut.
„Jorden er liten allikevel,“ sa Sir Ralph smilende, „idetmindste naar vi
ser den fra slik en høide.“
„Seks tusen fot,“ ropte Dale. Sir Ralph saa ned og fik øie paa en fin
taake som svævet som et slør mellem dem og jorden. Det syntes at vokse
og brede sig utover. I et øieblik hadde det slettet jorden aldeles ut.
De fløt som paa en stor sjø i rummet.
„Skyer,“ sa Longley kort. „Vi holder paa at stige over dem nu, forstaar
De.“ Derpaa vendte han sig til Dale: „Jeg tænker vi holder os her i
denne høiden nu.“
De kunde endnu ha øket farten, da vingerne kunde „reves“ litt mer, men
Longley mente det ikke var værdt paa den første prøvetur at drive den
til det yderste, ialfald ikke før paa tilbaketuren. Han foreslog at de
nu skulde slaa sig ned inde i kahytten en stund og gjøre sig det makelig
der. Sir Ralph satte sig ved bordet i en av de smaa stoler, Longley
strakte sig makelig paa en av løibænkene.
Det lille rum var meget koselig. De følte saa godt som ingen rysten,
og det eneste de hørte, var motorernes summen og vindens susen forbi
aeroplanet.
„Herlig!“ erklærte Sir Ralph. „Tænke sig at vi er 6000 fot oppe og
styrter gjennem luften med en fart av 150 km. i timen! Og her sitter
vi likesaa komfortabelt som naar vi tar os en røk efter lunch
paa Girdlestone Hall, eller som i røkeværelset paa en stor
atlanterhavsfarer.“
„Det er vidunderlig. Selvfølgelig,“ svarte Longley. „Men vi
professionister begynder at se paa alt dette som noget helt naturlig og
virkelig. Vi vet at luften vil bli fremtidens slagne landevei, saa vi
sætter os ikke ned og falder i beundring over det mer. Det er jo altid
saa med dem som sitter midt oppe i en bevægelse; de har vanskelig for at
se det maleriske ved den.“
„Det forstaar jeg nok,“ sa Sir Ralph. „Men denne flyvemaskinen, og slik
som den flyver, er noget saa vidunderlig, at jeg har meget vanskelig for
at uttrykke hvad jeg føler.“
Longley nikket forstaaelsesfuldt. De sat en liten stund tause og røkte.
You have read 1 text from Norwegian literature.
Next - Luftseilerens Skat - 05
  • Parts
  • Luftseilerens Skat - 01
    Total number of words is 4710
    Total number of unique words is 1452
    45.2 of words are in the 2000 most common words
    63.1 of words are in the 5000 most common words
    72.9 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 02
    Total number of words is 4984
    Total number of unique words is 1276
    52.3 of words are in the 2000 most common words
    71.3 of words are in the 5000 most common words
    80.6 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 03
    Total number of words is 4832
    Total number of unique words is 1243
    50.5 of words are in the 2000 most common words
    68.4 of words are in the 5000 most common words
    77.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 04
    Total number of words is 4854
    Total number of unique words is 1216
    48.2 of words are in the 2000 most common words
    66.6 of words are in the 5000 most common words
    75.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 05
    Total number of words is 4865
    Total number of unique words is 1273
    49.8 of words are in the 2000 most common words
    68.0 of words are in the 5000 most common words
    77.5 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 06
    Total number of words is 4924
    Total number of unique words is 1292
    51.3 of words are in the 2000 most common words
    68.9 of words are in the 5000 most common words
    77.9 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 07
    Total number of words is 4924
    Total number of unique words is 1276
    48.1 of words are in the 2000 most common words
    67.4 of words are in the 5000 most common words
    78.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 08
    Total number of words is 4869
    Total number of unique words is 1307
    48.9 of words are in the 2000 most common words
    68.1 of words are in the 5000 most common words
    77.3 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 09
    Total number of words is 4871
    Total number of unique words is 1257
    49.7 of words are in the 2000 most common words
    68.4 of words are in the 5000 most common words
    77.4 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 10
    Total number of words is 4981
    Total number of unique words is 1187
    51.9 of words are in the 2000 most common words
    70.4 of words are in the 5000 most common words
    78.5 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 11
    Total number of words is 4995
    Total number of unique words is 1132
    52.8 of words are in the 2000 most common words
    69.6 of words are in the 5000 most common words
    80.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Luftseilerens Skat - 12
    Total number of words is 2775
    Total number of unique words is 883
    54.5 of words are in the 2000 most common words
    72.6 of words are in the 5000 most common words
    80.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.