Samlede Værker, Tredie Bind - 10

Total number of words is 4649
Total number of unique words is 1217
33.2 of words are in the 2000 most common words
47.3 of words are in the 5000 most common words
53.9 of words are in the 8000 most common words
Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.

Se vi det! Da er en walskaft Dreng, og slæjter han æ Muer paa, faar
han ogsaa wal æ Starels[169].
[169] _æ Starels_, Størrelse.
Men for aa faa nø andt i Snak: hwad er æ, de fortæler om dæ, Anton,
te du vil rejs aa æ Land, "forlade Danmark og de danske Møer" -- a
forstaar æ dæwlenmæ ett, te en ung Mennesk ka faa æ i si Tanker.
{(Forbavset Mumlen mellem de andre.)}
=Kjesten=
{(imod Anton).}
_Det_ er da wal ett sand, Anton!
=Anton=
{(tier).}
=Thames.=
Ka nu jen begrib æ, te en ung og biel[170] Kaal, der er saa ajted og
estimired som du, vil gjør di gued Venner og di gammel Faa'r den
Sorre[171]. A tykkes æ Land her er saa skjøn, te en ska ha wanskele
ved aa find en skjønner; og her _er_ jo Plads nok te wos hwerjen, nær
en baare ved aa find 'en.
[170] _biel_, stræbsom.
[171] _Sorre_, Sorg.
=Anton.=
Ja, dér saâ du en sand Urd. Men helsen snakker du vis om nøj, du ett
haar møj Ved[172] om.
[172] _Ved_, Begreb.
=Thames.=
Aa, det ku endda vær, Farlill! A haar ogsaa hat mi Fristelser. --
Tho det war i de ung Daw; a tjent som Forkaal i Teglgaard. Og da war
der kommen nue te Rend af de her Mormoner, de kalder dem.
=Stemmer.=
Det war nøj for dæ!
=Thames.=
Nej saagu om det war, men det war no Fandens beløben[173] Kaal i æ
Taal, og de haaj Klokker i dje Lomm og Kierer[174] paa æ Maw, og Guld
war æ hwer Krumm[175], og æ Bivel den kund de, som en naan ka æ
Kwot[176].
[173] _beløben_, snedige.
[174] _Kierer_, Kjæder.
[175] _hwer Krumm_, altsammen.
[176] _æ Kwot_, Kortene.
=Stemmer.=
Haha! ja du er en javn Skierer[177]!
[177] _en javn Skierer_, den rette Karl.
=Thames.=
Naa, de haaj kaast dje Øwn paa _mæ_, og hwor a war heller ett war, de
war aaltid i æ Hæl af mæ. Og søen som de kund legg for[178]! De
fortal om dje Land derhjemm; -- ja, saa skjøn der da war, søen med
Søer og Sager -- -- og Bjærre -- -- og Jærnbaner og -- -- -- ja, saa
det war snaar for en aaen sølle jen, som _skuld_ en da ha sprungen
"lige ind i Paradis". Og saa de Kwindfolk de snakked om; tho det war
snaar det aalvillerst[179].
[178] _legg for_, overtale.
[179] _aalvillerst_, allerherligste.
=Stemmer.=
Haha! Ja, det vil vi tro!
=Thames.=
Ja, tro det forstaar sæ, en war jo ung dengaang, og _det_ war sgu lig
ved aa ta æ Snøvs fræ mæ[180]. _A_ kund ett spis, _a_ kund ett sow, a
laa og sprekulirer om æ Nætter paa det her Præjkerads. A tyt jo hwer
Tagn[181], der maatt wal vær nøj om æ Snak, nær de her Kaalsener[182]
ku søen kapitelfæjst æ.
[180] _ta æ Snøvs fræ mæ_, gjøre én kulret.
[181] _hwer Tagn_, bestandig.
[182] _Kaalsener_, Kanaljer.
A _haar_ aalle wot syg i mi Daw, men her war a iløwle[183] det nærest
ved æ, te a haar wot nowtider[184].
[183] _iløwle_, alligevel.
[184] _wot nowtider_, været nogensinde.
=Stemmer.=
Nu hudden[185] gik æ dæ saa?
[185] _hudden_, hvordan.
=Thames.=
Jow, a kam da fræ æ med æ Forstand i Behold. De her Swissier[186]
bløw kaldt te en naaen Kant aa æ Land, saa a fæk Ro te aa besind mæ
paa æ. A kam te aa tink ved de her manne Kwonner[187], og a haaj da
ogsaa sit nøj af Verdens Handtiring, og søen haaj a laa Mærk te, te
hwad Kwonner angik, saa haaj de flest nok aa døw[188] med jen.
[186] _Swissier_, Gavtyve.
[187] _Kwonner_, Koner.
[188] _døw_, døje.
=Stemmer.=
Hahaha!
=Thames.=
Kort aa fortæl: a bega æ[189], baade det gamle og det nøj Jerusalem.
[189] _bega æ_, opgav det.
=Holger Darling=
{(der under Thomas's Replik har koketteret med =Nikoline=).}
Det var klogt af Dem, gamle Støder; men det er naturligvis ogsaa kun
en af Antons sædvanlige Flyvegriller.
=Anton=
{(mørk).}
Hwor mon De ved _det_ fræ? De er da vistnok den sidst, a skuld betro
mæ te.
=Darling.=
Det er mig ogsaa revnende ligegyldigt; for mig kan De rejse hvorhen
Fa'nen De vil.
=Anton.=
Ja Tak, a ved Beskejn, det er det I pønser paa baade De og Kjesten aa
faa _mæ_ aa æ Vej, saa I rigtig uforstyrred ka find hinaan.
=Kjesten.=
Ja, men Anton, er du da rejn fræ Sans og Samling; tror du virkelig en
Urd af det du sjel sejer?
=Anton.=
Gid a ett gjord! A kund godt hjælp mæ med aa tro paa _nøj_ minder.
=Darling.=
Aa, hvad skal vi nu med al den Højtidelighed. Skal vi ikke hellere ta
en lille Runde, mens Hønsene gaar paa Pind. De har jo Klarinetten
parat, gamle Thomas?
=Thames.=
Ja, den er aalle laant[190] henn. {(Blæser.)}
[190] _laant henn_, langt borte.
=Darling.=
Spil os saa en Aftenvals her mellem Kaalene.
{(=Thomas= spiller; =Darling= snupper i en Hast =Kjesten= om Livet;
med en halvt undskyldende Bøjning hen mod =Anton= la'r hun sig føre i
Dansen. De andre parvis efter. =Store Ane= hjanter af Sted med
Havredrengen.)}
=Karen Mari=
{(i Døren).}
Aa træj endda ett paa mi Skalotløg! Ta jer endele pæn iwor[191];
{(forstærket)} æ Bi, æ Bi! aa, _kom_ endda ett te æ Bi!
[191] _iwor_, i Vare.
{(Anton har staaet stille første Omgang. Nu kommer)}
=Svenske Stina.=
Finder jag her en Enkemand! Skal inte vi to slaa Pjalterne sammen for
denne Omgang? Det er saa förtjusande at faa svänga sig lite Gran!
{(Anton er rasende, fordi han blev narret for Kirsten; da han er
kommen ud foran Bistadet, retter han et drabeligt Spark imod det, saa
det trimler omkuld. Et vildt Skrig rejser sig fra Pigerne, efterfulgt
af sanseløs Flugt; de fleste forsvinder bag om Stuelængen. =Fisker
Thames= la'r sig dumpe plat ned paa Maven mellem Kaalene. Kort efter
rejser han sig forvirret op og styrter med Favnespring ud af
Kaalgaarden. Lidt efter kommer =Anton= frem, fægtende med sin
afkrængede Vest, han er ophovnet i Ansigtet af Bistik, nærmer sig
Vippebrønden og trækker en Spand Vand op.)}
=Kjesten=
{(kommer forpustet frem af Gangdøren).}
Aa, du alstyrende, hwor _sir_ du ud! Men hwad gik der ogsaa af dæ; du
ved da, te æ Bi er ett søen aa spøg mej!
=Anton.=
Det er _a_ fandenmæ heller ett! Bryd _du_ dæ aalle om _mæ_. _Mi_
Hued[192] kan snaar vær kjøn nok te det, a skal brug en te. Ta du dæ
heller af Darling. Han haar maaskisæ ogsaa faat lidt aa blæs paa.
[192] _Hued_, Hoved, Ansigt.
=Kjesten.=
Nej, Darling fækk ett en jeneste Stik.
=Anton.=
Nej, Fanden hytter sin!
=Kjesten.=
Men Anton, _er_ du da rejn sær. Ubav endda, hwor _sier_ du ud! Læd nu
mæ hjælp dæ.
=Anton=
{(skjærer de vildeste Ansigter).}
Hwad mon _du_ vil hjælp mej?
=Kjesten.=
Med aa pill æ Brojjer[193] ud. A haar da ogsaa wot stukken af Bi
engaang, a ved helsen nok, hwad _det_ er! {(Hun drejer hans Kind ind
i Lyset).} Men du er saa laang, a ka ett ret komm te.
[193] _Brojjer_, Brodder.
=Anton=
{(blidnet).}
Hworden vil du da ha mæ?
=Kjesten.=
Læd wos sætt wos her ved æ Kjeldramm.
{(Finder Brøndskamlen; hun sidder, han ligger paa Knæ med sit Hoved i
hendes Skjørt; hendes Fingre løber over hans resne[194] Ansigt.)}
[194] _resne_, ophovnede.
=Kjesten.=
A ska low for, te du er bløwn standed[195]!
[195] _standed_, pyntet, lavet til.
=Anton.=
Er der manne Brojjer?
=Kjesten.=
Om der er manne? De sejjer[196] snaar som Tænd i en Kaar[197].
[196] _sejjer_, sidder.
[197] _Kaar_, Karte.
=Anton.=
Da er der ogsaa en jawn Swej[198] i'æ.
[198] _jawn Swej_, god Svie.
=Kjesten.=
Her ka æ Finger ett gjør æ ud aaljen[199]. A maa ha en Stikknyw[200].
[199] _aaljen_, alene.
[200] _Stikknyw_, Slagtekniv.
=Anton=
{(løfter forfærdet Hovedet).}
Men hwad vil du endda brug den te?
=Kjesten.=
Aa lig du nu baare still. A vil prøv, om a ett ku faa æ te aa
sald[201]. {(Raaber):} Nikoline!
[201] _æ te aa sald_, det ophovnede til at svinde.
=Nikoline=
{(i Bryggersdøren).}
=Kjesten.=
Aa ta mæ lig den stur Stikknyw ved æ Lowtsbjælk; men taef ett
nøj[202] i æ Tykmjælk.
[202] _taef ett nøj_, tab ikke noget.
=Nikoline=
{(frem med Kniven, som =Kjesten= haandterer fra Kind til Kind i
Antons ophovnede Ansigt).}
Naa, gjør æ nø Gavn?
=Anton.=
Aa, det dolmer[203] da saa dejlig!
[203] _dolmer_, dulmer.
=Kjesten.=
Nu ka du godt staa op, Anton.
=Anton.=
Maa a ett blyw her lidt endno?
=Kjesten.=
A skuld jo hen aa ha æ Gjæs ind. -- Det er nu det samm, men det war
en gued Lær'streg te dæ. Hwad vild du spark te æ Bi for?
=Anton=
{(oprørt).}
Og hwad vild _du_ rend aa flyv med æ Student for?
=Kjesten.=
Ja, a tint nok, det war derfor du maatt ud med di Gal[204]! Maa a
maaske ett dans med hwem a vil, uden først aa spør _dæ_ om Forlov? A
vist forresten knap, hwem a danst mej, fâr a war mødt i æ. Og den der
vil ha _mæ_ te Makker, han maa helst vær virm[205] paa æ Sokker.
[204] _Gal_, Arrigskab.
[205] _virm_, rap.
=Anton=
{(studs).}
Nej, a er jo kuns en Bûndklods, a er ett fin nok te aa ta paa _dæ_.
=Kjesten.=
Fin og fin! Du er gued nok paa _di_ Maad, men der kund jo ogsaa vær
anner, der war gued nok.
=Anton.=
Ja, a ved nok, hwem du nu tinker paa. A behøwer ett aa si mir, end a
haar sit. Men a ska nok komm af jer Vej.
=Kjesten.=
Du truer jo lig'fram.
=Anton.=
Aa, det er vis ett nø Trusel for dæ. Her sejjer a og snakker saa
angermodig[206] te dæ, saa æ Væggi ku rævn; men om a gi i æ Jurd af
Sorre øwer, te du ett vil kjendes ved mæ, du vild syng og vær lig
glaad.
[206] _angermodig_, ømt og mildt.
=Kjesten.=
Snak om en Ting! Hwor _ka_ du nu sejj og sej søne Pladder.
=Anton=
{(oplivet).}
Vild du ett! Ja, men, -- saa ka æ jo vær, te du iløwle holder nøj af
mæ?
=Kjesten.=
Aa, Herregud, Anton, du er da en _sære Baa'n_[207] af saa stur en
Kaalmennesk aa vær! {(mens hendes Hænder dvæler lidt ømmere paa hans
svulne Kinder).} Nu kan a et find flir Brojjer; tykkes du nu, det
haar linned[208] nøj?
[207] _sære Baa'n_, underligt Barn.
[208] _linned_, bedret sig.
=Anton.=
Aa, Kjesten, nær a ligger her, med mi Kind paa di Knæ, saa er a det
lykkeleste Mennesk, der ka løw paa Guds Jurd. Hworfor ka vi ett
aaltid ha æ søen.
=Kjesten.=
Ja men, Anton, søen haar du jo aalle snakked te mæ fâr!
=Anton.=
Nej, en faar æ jo sjalden saa, som det _skuld_ sejes, fâr det er
forlæng.
=Kjesten.=
Jamen, hwad er det saa, der skuld sejes?
=Anton.=
Du ved æ godt, Kjesten, men du vil spøg med mæ imell Staând, og det
er ett aaltid, te a _taaler_ Spøg. Du ka gjør en gued Mennesk af mæ,
men du ka ogsaa lav mæ te saa møj nø ussel nøj.
=Kjesten.=
Da gjør a æ saamænd ett med mi gued Villi.
=Anton.=
Hworfor ligger du dæ saamøj atter den Student?
=Kjesten.=
Du tror, der er nøj mell mæ og Darling?
=Anton.=
Nu ska du ett spill saa helle, bette Kjesten. A haar wal ogsaa
Øwn[209] i æ Hued.
[209] _Øwn_, Øjne.
=Kjesten.=
Tho a ved snaar ett, hwad du haar. _I_ æ Tid er de bløwen nøj smaa.
-- Saa skuld en ett kund ta en Swingom med en pæn ung Fyr, uden te
det skuld udlegges paa en beskidt Maad?
=Anton.=
Jow Kjesten, det er ett nær søen, men her er æ, a taaler saa lidt. Ja
det vil sej, hwis a vist, te du ett ment nøj med æ, men det ved i
Pig'er vis ett aaltid sjel.
=Kjesten.=
Aa, a er da heller ett en _hiel_ Baa'n, men du er ett aaltid lig nem
aa blyw klog paa. -- Hwad ska det nu smaag aa, te du truer mej aa
rejs aa æ Land? Tror du ett, te der ku blyw nok aa udrett for dæ
herhjemm?
=Anton.=
Jow, aaltfor møj maaskisæ, hwis a sku gjør det, anner vil ha mæ te aa
gjør. Du ved jo, mi Faa'r vil ûnd mæ æ Stej derhjemm.
=Kjesten.=
Nej, det vidst a forresten ett. Men hwad sworer du te det?
=Anton.=
Ja, den _vil_ a hwerken ej heller ha, for ud paa den Hied[210] vild
_a_ gaa tilgrund! det ved a; men det ka mi Faa'r ett forstaa. Og det
gjør mæ saa ondt aa skuld sej ham æ, for a er ræj for, te det vil
rejn knus ham. A haar ett wot hjemm i manne Tider af den Grund. A
_kan_ ett bind mæ te den Hiedbrakk[211], hwor knap en Moldhwalp ka
faa æ Fød, endsej en Menneskbaa'n ...
[210] _Hied_, Hede.
[211] _Hiedbrakk_, Hedelod.
Men hwem er det, der snakker ud paa æ Vej?
=Kjesten=
{(ser ud).}
Det er jo di Faa'r -- og æ Præjst! Det er aalle ward, te _de_ skal si
wos sammel. Ska vi ett smutt ind i æ Lysthus.
{(=Pastor Hansen= og =Povl Hedemark= kommer med Vejen, der løber
forbi Kaalgaarddiget. Det er nu under Solnedgang.)}
=Præsten.=
Naa, De har faaet al Sæden ind, Povl?
=Povl Hedemark.=
Aajow, Hr. Pastor, a haar ogsaa faat en godt ind.
=Præsten.=
Ja, De er en brav og stræbsom Mand, Povl, et Særsyn i disse løbske
Tider.
=Povl.=
Aaja! En kratter jo ved, saalæng en kan.
=Præsten.=
De har skabt Dem et dejligt lille Hjem deroppe paa Sandet. Det er mig
altid en Glæde, naar jeg kjører der forbi til Annexet at se, hvor
alting er pynteligt og pænt omkring dette lille Hjem. Sandelig,
Nøjsomhed med Gudsfrygt, ja, det er en stor Vinding, som Paulus
siger.
Vi Præster er vel nok dem, der ser Landet mest i Søndagsklæder. Deres
Hjem derude paa Heden har altid været mig saadan et Søndagshjem. Hvor
tit er jeg ikke bleven mødt af denne Duft af Timian og Lavendler fra
Deres lille Have, og Røgen fra Deres Skorsten fulgte min Vogn paa
Vej. Thi Røgen fra saadant et lille ensomt Hus, den bærer saa langt
og fortæller én saa meget om Lykke og Arnefred. Ja, De er i Sandhed
lykkelig, Povl Hedemark!
=Povl.=
Ja, a tykkes ogsaa sjel, a haar en bette knøw[212] Hjemmen. Men, det
haar jo ett wot lutter Søndaw dem a haar hat dèrud. Mi Kuen gik jo
syg i manne Aar, og det war ett aaltid lig nem aa faa æ Fød ud aa æ.
Der war jo ett uden den baar Lyng, da a kam derud. Men a haar laa Fur
te Fur, og nu ka en Famili, der ett stiller stâr Fordringer end min,
godt begynd aa løw aa æ. Men nu er a ogsaa ved aa blyw træt, Hr.
Pastor.
[212] _knøw_, pæn.
=Præsten.=
Ja, det _har_ de sandelig Lov til at være. Og hvordan har De saa
tænkt Dem Fremtiden.
=Povl.=
Jow si, Hr. Pastor Hansen, a _haar_ jo da en Søn, Anton, De ved. Ja,
han tjener da forresten ved æ Enkikuen her i Hwolgaard. A ved ett
retter, end han skikker sæ wal.
=Præsten.=
Anton var en opvakt Dreng ved Konfirmationen, og heller ikke siden
har jeg hørt andet end godt om ham. Saa er det maaske Deres Mening at
tilbyde ham Hjemmet?
=Povl.=
Jow, tho han er jo den nærest.
=Præsten.=
Sandelig en smuk Ordning!
=Povl.=
Det er jo den jenest Baa'n, Worherr haar levnt mæ. De anner haar a jo
maatt bær op paa æ Kjerregaard, som æ Præjst vil how. Aa, hwor det
gjord mæ ondt med den sidst! Han war en sær raar bette Dreng. _Han_
kund gaa æ Daw ud og dulle alisid[213] med mæ, saa bette han war, og
hold i æ Stud dje Temm[214], nær _a_ gik og plowed. Men han maatt jo
afstej -- _te_ de anner, da æ Tæring kam. _Det_ war Numer fem. Mi
_Kuen_ war gjev for mæ, men bette Søren -- det war det haard'est.
[213] _dulle alisid_, smaatrippe ved min Side.
[214] _Temm_, Tømme.
Da a haaj faat ham kaast hen, og a ijen sku ha fat paa mi Arbed -- a
haaj ligfram saa ondt ved aa faa æ Plov igaang; a vild hwer Yw'blik
fornemm atter den her bette Haând paa æ Temm.
Haaj _han_ løwed, saa tror a bestemt, te han haaj faat æ. Det er i
Daa hans Døddaa. De sir, Hr. Pastor, a gaar med en bette Krans. Den
vild a ha op paa hans Grav. Ja, _han_ war den gjevest!
=Præsten.=
De er en god og ædel Mand, Povl Hedemark!
{(Solen gaar ned bag Huslængerne, Kirkeklokken ringer fra det hvide
Taarn.)}
=Præsten.=
Nu i Jesu Navn, saa gik den Dag til Ende! Nu ringes Solen ned.
=Povl.=
Saa maa a nok si aa skynd mæ, inden de lukker æ Stett[215]. Faawal,
Hr. Pastor!
[215] _æ Stett_, Kirkegaardslaagen.
=Præsten.=
Farvel, Povl, og Gud velsigne Dem og Deres Søndagshjem. {(Gaar
videre.)}
{(=Anton= og =Kjesten= kommer frem af Lysthuset.)}
=Anton.=
Ved du, hwad det war, mi Muer og mi smaa Søskend død aa?
=Kjesten.=
Nej.
=Anton.=
Simpelthen: Mangel paa det tørre Brød. Og dér skuld _a_ ta Arr atter
Faa'r. En søen Ligkist er det, Pastoren kalder for en Søndagshjem.
=Kjesten.=
Pastor Hansen ved aaltid aa find saamanne kjønn Urd.
=Anton.=
Ka du saa forstaa, te a maa rejs mi Vej?
=Kjesten.=
Ja men ... ka du ett blyw hér?
=Anton=
{(med Eftertryk).}
Det ved _du_ og ett a.
{(Tæppe.)}


ANDEN AKT.

{Dagligstue i Hvolgaard.}
{=Store An= og =Bette An= beskjæftiget med Hovedrengjøring; den
første pudser Kobbertøj helt fremme mod Publikum og vender Ryggen til
Bette An, der i Baggrunden børster Stuens Kakkelovn.}
=Bette An=
{(der dypper Børsten i Sværten).}
A tykkes, te Kjesten er bløwen saa bleg om æ Neb[216] i den sidst
Tid?
[216] _æ Neb_, Næbet.
=Store An.=
Ja, det er ett søen aa staa tow Kjærester i Rett paa jen Tid.
Hower[217] du ett det fræ di egen ung Daw?
[217] _hower_, husker.
=Bette An.=
Jow, det maa du nok sej. Men den Student det er da ogsaa en slemme
Pløk. Tho han ka da snaar faa æ Pig'er te aa rend atter sæ æ hiel
Sovn øwer.
=Store An.=
Ja, tho det er snaar, lissom nær jen af vianner gaar ud i æ
Baagdar[218] og kalder paa æ Høns; saasnaar vi sej'er: pylle, pylle,
pylle! saa kommer æ det Hiele.
[218] _æ Baagdar_, Bagdøren.
=Bette An.=
Hihihi! Ja, det er snaar, hwad det er mæ æ! Hwor læng mon han ska
blyw ved aa gaa _hér_? Skal _han_ ett tebaag te hans Løsen[219]?
[219] _Løsen_, Læsning.
=Store An.=
Py! tror du søne nue løser! Nej, han ska hwil hans Nerver.
=Bette An.=
Hyhyhyhy! Det blywer karenmæ vis en raar Hwilen! _Han_ flywer jo af
den jen Liegstow[220] og i den naaen. -- De sejer endda aalsammel, te
han ska vær Præjst.
[220] _Liegstow_, Ligstue.
=Store An.=
Præjst! det sku da saa vær paa en Herredskantor. Han ska jo vær
Prækeraater.
=Bette An.=
Det tror a surenmæ ett, Kjesten ved. -- Hyhyhy! Der blywer karenmæ
vis manne smaa Studenter her paa æ Egn, nær _han_ er rejst!
=Store An.=
De vil da faa let ved aa blyw baade døft og komfirmired, for de haar
jo æ Præjst nær ved æ Haând.
{(Latter.)}
=Bette An.=
Det er sær, te æ Præjst ett holder nøj ijen med ham. Tho det er da æ
Søsters Søn.
=Store An.=
Hwad ka han hold ijen, den Fillifut[221]! Tror du _han_ faar no
Nysmaal[222] om, hwad der gaar for sæ. Pastor Hansen er saamænd en
raar sølle _jen_, a ska ett sej andt, men han haar ingen Ved om
Verdens Fagter.
[221] _den Fillifut_, det Faarehoved.
[222] _no Nysmaal_, noget at vide.
=Bette An.=
Men saa Anton; det _er_ den største Synd, som han blywer behandelt.
For saa kund hun sej ham _rejn_ Beskejn[223], saa ved en, hwad en
haar aa rett sæ atter. Men det aa rend og strol[224] med æ Student æ
Nætter med æ Daw og iløwle hold æ opp med den naaen, -- det er ett en
Manir for en ordenlig Pig, det maa de godt sej, _a_ haar saâ.
[223] _Beskejn_, Besked.
[224] _strol_, strejfe.
=Store An.=
Jamen -- ordenlig Pig'er dem er der nok faa aa. Hwad tinker du om di
_egen_ Dætter?
=Bette An=
{(alvorlig).}
Nikoline? Du haar ett hør _nøj_ om _hind_!
=Store An=
{(ondskabsfuld).}
Hihihihi!
=Bette An.=
Med æ Student! _Det_ er Løwn!
=Store An.=
_A_ ska ett rend med Sladder, men fej først for di egen Dar, Morlil,
og for di Dætters mej, om du ka naa saa laant[225].
[225] _laant_, langt.
=Bette An=
{(grædende).}
A _haar_ saâ æ te Nikoline baade jen Gaang og flir: Ta dæ i Ajt for,
mi Baa'n, hwem du gi'r dæ aa mej. En æ jen Daa om aa fald men en hiel
Lyw om aa fortryd. Dem Rig dje Bø'en, de haar let ved aa døl[226], om
de sku komm te aa træj øwer æ Skavl[227], men den Fatte si Skam --
det ska roves ud øwer all Sogn.
[226] _døl_, dølge.
[227] _æ Skavl_, Skaglen.
=Store An.=
Du _târ_ saa stærk paa Vej! A haar jo ett saâ nøj.
=Bette An.=
Saa ka du jo læ vær aa plevver[228] om, hwad du ett ved!
[228] _plevver_, sladre.
{(Pavse, hvor kun Skuretøjet høres.)}
=Store An=
{(indladende).}
Da ka du sgi tro, te Karen Mari war ved en kjøn Sind ijaes[229], da
Kjesten ett kam ind fræ æ Malken far ud ad æ Awten, for det æ Student
sku hjælp hind ved æ.
[229] _ijaes_, i Aftes.
=Bette An.=
Ja, æ Muers Hjat er æm[230].
[230] _æ Muers Hjat er æm_, Moderens Hjærte er ømt.
{(=Karen Mari= kommer nu stille ind ad Døren i Baggrunden. =Bette
An=, der er ene om at se hende, la'r Børsten gaa i rasende Fart.)}
=Store An=
{(vejrer ingen Uraad).}
Karen Mari --, den Bommerut[231]! da haar hun saamænd da aaltid kløj
atter[232] aa komm i med dem Fin. Nu ka hun maaskisæ faa Held aa æ.
-- Ka _du_ da lid, te hun aaltid gaar og fisler[233] rundt i de
Klud'skow, saa en aalle ka hør hind, fâr en haar hind? _Hwa?_ Det
gammel Tridsværk! Hun gaar som hun smøres te. Aae, hwor er hun sød og
sleg[234] _i_ æ Taal, hæ--hæ! -- men hinne Sleghied den ska en
missel[235] ett slaa Bund paa. -- Men hworfor sworer du mæ ett?
[231] _Bommerut_, Klumpsæk.
[232] _kløj atter_, kløet for.
[233] _fisler_, pusler.
[234] _sleg_, indsmigrende.
[235] _missel_, min S'æl.
{(Drejer sig halvt omkring og ser sin Madmor, der nu er listet helt
hen til Store =An='s Plads.)}
=Karen Mari.=
Naa, her ka en nok faa skrøwen i si Skudsmaalsbog, om ett en haar
faat æ gjord fâr. Blyw endele ved, An, da du er saa godt i Gaang;
blyw endele ved! Du haar vis ett nowed[236] æ Bund i di Pues endno.
-- A troed, æ Kaal[237] war hér ind.
[236] _nowed_, naaet.
[237] _æ Kaal_, Karlene.
=Store An=
{(der har gnedet rasende paa Kobberet).}
Nej, vi haar ingen Kaal ved wos. A ved saa ett, om der er anner i æ
Gaard, der haar.
=Karen Mari.=
Da er det da sær, te Anton ett kommer ind te hans Nætter[238]. En sku
da'tt tro, te der war nøj i æ Vej med æ Kreaturer?
[238] _Nætter_, Nadver.
=Store An=
{(lige møsk).}
Ja, der er jo manne Slavs Kreaturer.
=Karen Mari.=
Kom I nu ind te æ Burd, men æ Grød er warm.
{(Hun kluder ud igjen.)}
=Store An=
{(saa snart Døren er lukket).}
Hwi Fanden kund du ett sej jen, din Toj[239], te hun war kommen ind
ad æ Dar, saa a ett sku sejj[240] her og læ æ Mund rend øwer!
[239] _Toj_, Taske.
[240] _sejj_, sidde.
=Bette An.=
Tykkes du, te _a_ ku komm te aa sej nøj, nær hun stod og pranst[241]
i æ Dar!
[241] _pranst_, fyldte ud.
=Store An.=
Ja, nu er en da færdig mej jen Lidt[242] aa faa si Mjælkkand fyldt
her paa æ Gaard. _Det_ haar en da faat ud aa æ om ett andt.
[242] _jen Lidt_, for det første.
{(Ud af Døren i Baggrunden.)}
=Bette An.=
Dér fæk a karenmæ Hæws paa hind[243] for Nikoline! Hyhyhy! {(Hun ud
samme Vej.)}
[243] _Hæws paa hind_, sagt hende Tak for sidst.
{(Et stort Spektakel rejser sig bag Gangdøren til højre. Student
=Darling= kommer i Stormløb gjennem Stuen, forfulgt af =Anton=, der
har et Svingeltræ i Haanden.)}
=Anton.=
A ska Dæwlen mist mæ gi Dem, din bette Swedi[244]!
[244] _Swedi_, Skjælm.
=Darling=
{(rundt omkring Bordet og ilsom ud ad Døren til venstre, som han
hugger i og holder udefra).}
=Anton=
{(kaster sig over Dørgrebet og haler til sig med Kjæmpekraft).}
Nu, det tror du, din Hundstegl[245]!
[245] _Hundstegl_, Hundestejle.
{(Døren hives op; baade Studenten og =Kjesten= hales med i Rykket.)}
=Kjesten=
{(er i Malkedragt ilet til fra Nødset, i Døraabningen bag Tærsklen
ses den fyldte Malkestrippe).}
Er du bløwen tossi!
=Anton.=
Ja, jen af wos, vis nok!
{(=Studenten=, som ser Antons løftede Knippel, træder et Skridt
tilbage, saa han snubler over Malkestrippen; baade denne og han
triller rundt paa Gulvbrædderne. =Anton= vil kaste sig over ham, men
energisk træder =Kjesten= ind under Antons løftede Arm og siger):}
Er der nue, der ska slaaes, saa slaa _mæ_!
{(Mens Darling rejser sig, oversprøjtet af Mælk, træder)}
=Karen Mari=
{(ind, hidkaldt af Larmen).}
Men Gud spaar og bewaar jen, hwad er æ endda for en Bødlen[246] og
Spetakel; _skal_ æ Hus' da væltes! Ih søde Anton, _er_ æ nu ijen[247]
med dæ som den Daa med æ Bi? Søen ka æ da'tt blyw ved aa gaa. Kand du
da'tt ta en Mask ind paa di Galsindehied og styr en _bette_
Krumm[248] ved dæ sjel. Det _er_ endda haadt, aa ha saa stræng en
Sind, som du er kommen te Verden mej. Føj for en Vesen[249] endda! Og
jen si søde Mjælk -- strent[250] øwer æ Gwolfiel[251] hwer en Drip!
Aae søde Ko's endda! {(Hæftig til Kjesten):} Men hwad vild da ogsaa
din lied Sloj[252] herind i æ Stow med æ Malkstripp[253] atter!
[246] _Bødlen_, Allarm.
[247] _ijen_, igjen.
[248] _en bette Krumm_, lidt.
[249] _Vesen_, Pokker.
[250] _strent_, strittet.
[251] _Gwolfiel_, Gulvfjælene.
[252] _din lied Sloj_, dit lede Pigebarn.
[253] _Malkstripp_, Malkespanden.
=Kjesten.=
Aa _ti_ nu still, Muer, det kan vær gal nok, uden du behøwer aa
gjelster op[254].
[254] _gjelster op_, tage paa Vej.
=Karen Mari=
{(til Darling).}
Da er De helsen ogsaa bløwen danked te; det er snaar baade te og
flir[255] og flæf øwer. Men a twiler ett paa, De haar wot ud om æ;
gal Katt faar røwen Skind!
[255] _flir_, grine.
=Darling=
{(ryster sig for Snavset, ta'r sin tilsølede Hue mellem to Fingre).}
Bølle! {(siger han og gaar ud til venstre).}
=Anton=
{(til Karen Mari):}
Ja, du ka sej hwad du vil, Karen Mari, men skal _a_ vær di Forkaal og
ha æ Answar for æ Sager baade opp og nied, saa finder a mæ Dæwlen
mist mæ ett i, te søen en Fløs som han gaar og forstyrrer æ Piger i
dje Maiken og stikker hans Nies i al Ting.
=Karen Mari.=
Ih, hwad gjør da æ bette Swend?
=Anton.=
Ja, a ved ett, om du vil ha saat Ild paa æ Gaard?
=Karen Mari.=
Ih, søde Navn!
=Kjesten.=
Men hwad er det endda for nø Beskyldninger, du kommer mej! Det ved du
da godt er jenne[256] baar Paafund.
[256] _jenne_, ene.
=Anton.=
Ja, iguer fand a Swawlstykker i æ Kyer dje Krøef, i Daa laa der smidt
en Cigarstump i æ Hejst dje Hakkels. _A_ ved ett, i hwad Mjening han
kyler æ. Men det ka ingen ordenlig Kaal find sæ i.
=Karen Mari.=
Men Jøsses, ligger han søen og kaaster med æ Ild!
=Anton=
{(med et strængt Blik paa Kjesten).}
Ja, nær _det_ endda war det jennest, han saat Ild paa; men -- det er
nok ett bløwen dérved.
=Kjesten.=
Nej det laader te æ. _Du_ er jo ligfram saa du spruder.
=Karen Mari.=
Nu vil _a_ gaa. Nu haar I ijen jer Krammelurris[257]. _Kund_ I da ett
faa en bejer Skik paa æ? Der _er_ da heller aalle Fred aa find i a
Gaard mir, sin den Knæjt kam paa æ Egn.
You have read 1 text from Danish literature.
Next - Samlede Værker, Tredie Bind - 11
  • Parts
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 01
    Total number of words is 4656
    Total number of unique words is 1420
    34.4 of words are in the 2000 most common words
    49.1 of words are in the 5000 most common words
    55.9 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 02
    Total number of words is 4785
    Total number of unique words is 1309
    34.7 of words are in the 2000 most common words
    50.9 of words are in the 5000 most common words
    58.1 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 03
    Total number of words is 4813
    Total number of unique words is 1241
    38.7 of words are in the 2000 most common words
    54.8 of words are in the 5000 most common words
    61.1 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 04
    Total number of words is 4632
    Total number of unique words is 1276
    39.4 of words are in the 2000 most common words
    55.2 of words are in the 5000 most common words
    62.3 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 05
    Total number of words is 4923
    Total number of unique words is 1368
    39.3 of words are in the 2000 most common words
    54.2 of words are in the 5000 most common words
    60.5 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 06
    Total number of words is 4658
    Total number of unique words is 1313
    40.4 of words are in the 2000 most common words
    55.0 of words are in the 5000 most common words
    62.3 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 07
    Total number of words is 4668
    Total number of unique words is 1482
    37.1 of words are in the 2000 most common words
    52.0 of words are in the 5000 most common words
    59.6 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 08
    Total number of words is 4528
    Total number of unique words is 1463
    42.4 of words are in the 2000 most common words
    56.6 of words are in the 5000 most common words
    66.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 09
    Total number of words is 4302
    Total number of unique words is 1319
    40.6 of words are in the 2000 most common words
    55.7 of words are in the 5000 most common words
    63.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 10
    Total number of words is 4649
    Total number of unique words is 1217
    33.2 of words are in the 2000 most common words
    47.3 of words are in the 5000 most common words
    53.9 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 11
    Total number of words is 4803
    Total number of unique words is 1182
    38.5 of words are in the 2000 most common words
    55.0 of words are in the 5000 most common words
    61.5 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 12
    Total number of words is 4659
    Total number of unique words is 1231
    31.8 of words are in the 2000 most common words
    46.5 of words are in the 5000 most common words
    52.3 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 13
    Total number of words is 4502
    Total number of unique words is 1383
    40.6 of words are in the 2000 most common words
    55.3 of words are in the 5000 most common words
    63.0 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 14
    Total number of words is 4763
    Total number of unique words is 1347
    47.1 of words are in the 2000 most common words
    62.6 of words are in the 5000 most common words
    69.9 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 15
    Total number of words is 4558
    Total number of unique words is 1236
    46.0 of words are in the 2000 most common words
    62.7 of words are in the 5000 most common words
    68.3 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 16
    Total number of words is 4651
    Total number of unique words is 1392
    46.3 of words are in the 2000 most common words
    61.9 of words are in the 5000 most common words
    69.8 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.
  • Samlede Værker, Tredie Bind - 17
    Total number of words is 682
    Total number of unique words is 353
    63.6 of words are in the 2000 most common words
    74.2 of words are in the 5000 most common words
    81.7 of words are in the 8000 most common words
    Each bar represents the percentage of words per 1000 most common words.